Påskesalme

Av Karl Marthinussen

Hvorfor er vi dog så svake, vi som slik en frelser har? herlig, uten mål og make Satans makt han kuet har. Levende han sto av grav, banesår han døden gav. Over storm og hav og bølger, seiren i hans fotspor følger.	Hvorfor engstes? Hvorfor grue, når han kaller oss til strid? Selv han fører skjold og bue, l ys og trøst i tyngste tid. Sverdet i vår hånd er hans, selv han vant oss seirens krans. Sjelefienden må oss slippe, fast i storm står korsets klippe.
Hvorfor er vi dog så bange? vi hans løfter eier jo. Hvorfor skal oss mismot fange? livets drott vil hos oss bo. Hans er himmel all og jord, selv han er Guds allmaktsord. Jesus, Judas sterke løve, skal fra helved bytte røve.	Under føtter skal vi holde giftig kryp og ormespy, sott og sår ei død skal volde, ondskaps åndehær skal fly. Slik hans løfte til oss var, hans, som rikets nøkler har. Gjennom natt og ørkenøde ser vi himlens morgenrøde.
Gud skje lov for påskegleden, Gud skje lov: Alt er fullbrakt. Kjøpt med blod for oss er freden, fast beseglet nådens pakt. Se, i livets bok vi står, har vår pant i Jesu sår. Evig skal vi med ham være, om hans kors vi her vil bære.
(Fra ”Forventning og vår. Nomi forlag)