Artikel nr 08 fra blad nr 1-2017
Emne: Bokklipp
Ditt kristenliv og helliggjørelse


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Adolph Saphir

Ikke la din helliggjørelse være gjenstand og tema for dine tanker. Hvilken verdi har det?

Ønsker du å pynte deg selv, og så kommer fram for Gud bedre enn en synder? Ønsker du å si at fra da og da har du gjort stor fremgang, at du har tatt mange riktige steg på himmelvegen, eller kommet inn i et bedre kristenliv, som folk kaller det? Ønsker du å komme fram for Gud bedre enn du er nå, eller vil du nedverdige deg selv, og tilskrive all mulig herlighet til Lammet som ble slaktet? 

Hvor ser vi egentlig Kristus? Har vi Kristi bilde gjenspeilt i våre egne hjerter, våre egne valg og faser av tro? Da blir det nok gjenspeilt i urolig og gjørmete vann. Og ustabile og usikre blir nok de egenskaper som møter våre øyne der. 

Eller skal vi se Jesus i den herlighet og fullkommenhet som Han har i sin hellighet, i skjønnheten med som Gud har prydet Ham i? Burde vi ikke heller se Ham i himmelen, og å vite at vi er satt med Han der, og er plettfrie i Ham? 

Skal vi si: "Å, hvis jeg bare var mer hellig, mindre selvisk, mer tålmodig! Hvis jeg bare kunne se mer av Jesus gjenspeilt i meg"! 

Eller skal vi si: "Å, hvis jeg mer kunne se det Mennesket som døde på korset for meg! Hvis jeg bare kunne se Jesus, Guds lam som ble slaktet! Hvis jeg bare kunne huske at jeg er kjøpte med en pris, og at Han ble såret for mine overtredelser og knust for mine misgjerninger"!* 

Jeg vil spørre deg enda mer: Hvorfor ønsker du å være hellig? Er det for å være mer avhengig, eller å være mindre avhengig av Kristus? Å, tenk mer på det offer Jesus ga på korset, og kjenn og føl det som står i sangen: 

"Intet godt jeg bringer deg, til DITT kors jeg klynger meg"!

Har du ikke oppdaget at noen ganger - når du har gitt etter for fristelser, falt i synd, snublet i de samme ting som før - at en følelse av mistro, skuffelse og motløshet kommer over deg. En følelse av såret stolthet og forfengelighet, utålmodighet og irritasjon, og du sier: "Jeg har ingen framgang, jeg faller alltid tilbake i samme dårlige tilstand"? 

Når du i denne dype ydmykelse må gå til Gud, finner du ingen forandring hos Ham. Samme farskjærlighet, samme yppersteprestelige barmhjertighet og nåde, samme tålmodige og milde trøster.

Da oppdager du at både i dine beste og verste øyeblikk, er du utelukkende og helt avheng av Guds nåde, som frelser selv de største syndere. Faktisk må du bare stå i konstant nåde, gjennom blodet som er utøst for sjofle syndere. Å hvor mye vi trenger å unngå snaren med å dyrke vår forfengelighet og egenrettferdighet i vår helliggjørelse! 

Vi er så villige og raske til å lage en frelser av oss selv! Jeg blir ofte redd og urolig for det jeg hører om alt kristenliv uten grunnlag i skriften (Tidlig i 1900!). 

(*1) Gossner skrev i en vakker traktat i Berlin: Jeg føler det burde være som på Langfredag. Da blir vi vist en ting vi burde ønske: Å se stadig mer av den korsfestede Kristus - for oss. 

( Adolph Saphirs bok over Hebreerbrevet)