Jeg vil gjerne få sende en julehilsen til alle ”Bibelsk Tro” sine lesere. Og det vil jeg gjøre i lyset av et meget kjent bibelvers fra Lukas. Engelen sa til dem: ”Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.” (Luk 2,10-11). 

Den sanne kristentro har sitt utspring i sannhet av et gledens evangelium. Og det er en virkelighet som du og jeg lett kan glemme midt i livets pulserende og travle hverdag. Derfor trenger vi igjen og igjen å høre det forkynt fra himmelen. Da den store himmelske glede ble forkynt for hyrdene på Betlehems-markene, skjedde det ved hjelp av en Herrens engel. Men i første omgang ble hyrdene meget forferdet i møte med Herrens herlighet. 

Og det er ikke den eneste gangen at den store glede er blitt forkynt i en situasjon hvor et menneske er blitt grepet av frykt. Vi kan her tenke på profeten Jesaja da han kom inn i Herrens helligdom. (jfr. Jes 6,1 flg). Da opplevde Jesaja at det gikk en dom over hele hans liv, og han sa: ”Ve meg! Jeg er fortapt for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt i blant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.” Tenk deg inn i denne opplevelsen av egen uverdighet og skam, fikk Jesaja forkynt en så stor glede med disse ord: 

”... din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.” Ja, det ble en så rik og hjertegripende opplevelse at Jesaja straks var villig til å la seg sende da han hørte disse spørsmål fra Herren: ”Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?” Jesaja svarte med disse få, men meget innholdsrike ord: ”Se, her er jeg, send meg!” 

Dette skjedde nettopp i lyset av den store glede som det er å ha tatt imot ordet om syndenes forlatelse fra Guds munn. 

Eller tenk på disippelen Peter da han hadde opplevd det store under med den rike fiskefangsten midt på høylys dag.: ” Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann! For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått.” (Luk 5,8-9). Men nå fikk Peter disse løfterike ord fra Jesu munn: ”Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.” De rodde da båtene til lands og fulgte Jesus i evangeliets tjeneste. For en glede var det ikke etter den redsel de hadde tidligere. 

Jo, Jesus er i sannhet verd å tro på, for han lever helt og fullt opp til det løfte som ble gitt om ham av engelens ord til Josef: ”Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud.” (Matt 1,20-23). Ja, hvilken rikdom ligger det ikke i dette herlige løfte fra himmelens og jordens skaper: ”Med oss er Gud!” 

Også i vår tid har vi bruk for å høre om den store glede! 

Og hva så med deg og meg, som i 2016, så mange år senere, gjerne vil høre hjemme i den troende forsamling? Vi har også bruk for å høre den store glede forkynt. Og i den forbindelse vil jeg gjerne minne om noen steder hvor virkningene av den store glede kommer til uttrykk iI Filipperbrevet 3,1 og 4,4 om å ”glede seg i Herren”. La oss aldri glemme denne side av troens liv: ”Og sørg ikke, for gleden i Herren er deres styrke! (Neh 8.10b). Men også for oss kan den store glede først oppleves rett når vi har sett vår synd og avmakt i møte med den hellige Gud. Hvordan opplever vi så det? Jo, det skjer ved møte med Gud i hans hellige Ord som det kommer til uttrykk i verset fra Jes 8,13: ”Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt, han skal være deres redsel.” Eller slik det står her i 2 Peters brev 3,10-12: ”Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da når alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann.” 

Om den opplevelse det er å møte Gud i hans hellighet, skrev avdøde Øivind Andersen, Norge, disse ord i andaktsboken ”Ved kilden” 14.mai: ”Jesus kom ikke for å frelse rettferdige, men syndere. De friske har ikke bruk for legen, men de som har det ondt, sier han. 

Når Herren tar seg av et menneske for å gjøre noe ut av det og hjelpe det, handler han ofte underlig, sett fra et menneskelig synspunkt. Stundom kan det nesten se ut som om Herren er grusom mot sine tjenere, for å tale på menneskelig vis om opphøyde ting som vi egentlig ikke forstår meget av. 

Når Herren vil styrke et menneske, gjør han det svakt. Når han vil hjelpe et menneske, gjør han det hjelpeløst. Når han vil gi den virkelige rikdom til et menneske, gjør han det fattig. Når han vil gjøre levende, døder han. Når han riktig vil bruke et menneske til en særoppgave i sitt rike, gjør han det tilsynelatende aldeles ubrukelig”. 

Ja, det er sannelig grunn til å lese og høre Guds Ord forkynt, som det kommer til uttrykk i Kol 3,16-17: ”La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!” 

Det får nemlig ettervirkninger når Guds Ord får en stor plass i en kristens liv og i den kristne forsamling ved å lytte og i sannhet ta Guds Ord til hjerte. 

Her kan vi også tenke på det som de to Emmaus-vandrerne sa da de hadde vært sammen med Jesus: ”Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss! Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.” (Luk 24,32-33). 

Jeg vil gjerne avslutte disse linjer med to vers fra en julesang av den svenske Oscar Ahnfeldt: 

1. Nå evig vel, nå evig vel! 
Min glede nå er stor. 
Så har da hver en fattig sjel 
Guds gave her på jord, 
som mer enn hele verden er: 
Guds egen Sønn, vår broder kjær! 
Nå er jeg hjerteglad. 

6. Kom hvert et menneske, å kom, 
til julegleden ren! 
Selv om du ei er ren og from, 
du like fullt er èn 
av dem som broder Jesus er. 
Han Himlens arv deg giver her. 
Så vær av hjertet glad! 

Og hermed lyder ønsket om en gledelig og velsignet julehøytid i Jesu navn til alle leserne!