”Stå stille og gi akt på Guds under!” (Job 3, 14) 

Nå er da endelig julen kommet. Men stå nå stille i kveld og gi akt på Guds under. For barnet i krybben er Guds under, og før du har gitt akt på ham har du ikke opplevd jul. – Jul blir så lett utadvendthet, rastløshet og uro. Det er så meget som sprer sinn og tanke. Det var ikke bare den første julekvelden at det ikke var rom for Jesus noe sted. 

Stå stille! For det forjagede menneske, det selvopptatte hjerte, den hvileløse tanke ser ikke Guds under. Det ser kun inn i et dyp av ufred og angst, av håpløs avmakt og stengte dører. 

På kne ved krybben ser du Guds under. Du ser din synd, at den er stor i tanker, gjerninger og ord. Dine øyne åpnes, og du ser deg selv. 

På kne ved krybben lærer du Guds hjerte å kjenne. Det brenner av grenseløs kjærlighet til det fortapte, han steg ned for å frelse det sønderbrutte og reise opp det sønderknuste. Du får se at denne kjærlighet gjelder deg. 

Se Guds under: Du har ikke utvalgt ham, men han har utvalgt deg. Under over under! 

(Fra ”Stille stunder på veien hjem”. 24. desember)