Velkommen |
Les artikler |
Taler - nye |
Taler - arkiv |
Nettbutikk |
Møter |
Støttefond |
Abonnere |
Kontakt oss |
Jesus, vår Frelser, ble født julenatt. Velsignede julenatt. Da kom Guds Sønn til oss ned! Julenatten rommer de største paradokser. Han som var Gud lik fra evighet ble født som et menneske i de aller enkleste kår. Han som himlenes himler hadde rommet i evigheten bak oss, ble født av en kvinne fra Adams falne ætt. For et paradoks! Hvem kan forstå det. Vi bare undrer oss og takker. Du forunderlige Gud!
Det var mye enkelt og bent fram stusselig da Guds evige kongesønn kom inn i vår verden. Hans mor var en ung, fattig og alminnelig kvinne, men som på grunn av lydighet mot det mektige kallet hun fikk, skal prises salig av alle kommende slekter (Luk 1,48). Marias forlovede var også en ung, fattig og alminnelige mann. Han fikk det menneskelige ansvaret for Maria, og det barnet hun skulle bære fram.
Da tiden for fødselen var inne, var det ikke engang et rom i et hus hvor hun kunne føde sin sønn. Hun måtte nøye seg med en stall, eller en hule som gav plass for husdyr og redskaper.
Det var ingen jordmor eller erfaren kvinne som hjalp henne under fødselen. Josef var den eneste som var til stedet.
Det var heller ingen stor festkomite som var nedsatt for å forberede Guds Sønn komme i kjød. Det var ingen feiring av denne kosmiske og uendelig viktige hendelsen som skulle komme til å forandre verdenshistorien, frelseshistorien og det enkelte menneskets historie. Det var ingenting!
Budskapet om det fantastiske som hadde skjedd, ble først forkynt for noen gjetere. Disse mennene tilhørte dem som stod aller nederst på den sosiale rangstigen i Israel. Slik gjorde Gud det. Ordet i 1 Kor 1,28-29 roper mot oss: ”Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud.”
Fra et jordisk og menneskelig perspektiv virket det så fattigslig, så enkelt, så lite påaktet og så smått.
Men i himmelen var det fest, jubel, fryd og herlighet. Og den himmelske gleden skulle straks spre seg til jorden. Tre vers fra juleevangeliet i Luk 2,1-14 viser storheten, gleden og herligheten i det som skjedde julenatt. Hør bare:
”Og se, en Herrens engels stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad”.
Herrens herlighet lyste omkring gjeterne. 1 Joh 1 sier at Gud er lys og at det ikke er noe mørke i ham (v. 5), og i 1 Tim 6 sies det at Gud alene har udødelighet og bor i et lys dit ingen kan komme (v.16). Dette intense lyset som stråler ut fra den Allmektige Far, er hans herlighet. Hva er Guds herlighet? Det er summen av alle Guds egenskaper. Gud er absolutt hellig og kjærlig av vesen, evig, allmektig og allvitende. Han er Gud av Gud og lys av lys.
Dette guddommelige lyset lyste opp julenatten over markene rundt Betlehem.
Gjeterne ble slått med redsel i møte med Guds herlighet. Slik er det med alle som møter den tre ganger hellige Gud. Et menneske ser hvor lite, urent og syndig det er i møte med den rene og fullkomne.
Men hva med barnet i krybben? Hadde han noen herlighet? Han hadde akkurat den samme herlighet som hans Far i himmelen, men den var skjult til stedet. Det var skjult i det lave, det enkle og det menneskelige. Men da gjeterne kom til stallen og så inn i ansiktet til barnet i krybben så de samtidig inn i Guds ansikt.
Mange år senere står tre menn sammen med Jesus Kristus på det høye fjellet. Peter, Jakob og Johannes fikk se den herligheten som Jesus hadde, men som han skjulte under sin jordevandring: ”Og han ble forklaret for deres øyne, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset”. Denne mektige åpenbarelsen av Jesu herlighet refererer apostelen Peter til i sitt andre brev: ”For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet!” (1,16). Se hvor stor vår Frelser er!
Mer kunne ha vært sagt om Jesu herlighet og om ham som er herlighetens Herre. Johannes summerer det hele opp når han skriver: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet – en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far – full av nåde og sannhet.”
Jesus er full av nåde og sannhet. Denne ene personen som er både sann Gud og sant menneske, har nåde og tilgivelse for all slags synd og alle slags syndere. Det finnes ikke ett håpløst tilfelle. Dersom det var slik, så var Gud ikke lenger Gud. Det er en mektig trøst for meg arme synder.
Jesus Kristus kom for å frelse sitt folk fra deres synder. Derfor lød det julenatt: ”I dag er det født dere en Frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.”
Høyr kor englar syng frå sky: