Artikel nr 12 fra blad nr 5-2016
Emne: Nettklipp
Når politikk blir religion


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Kjell Skartveit

Fredagens minnegudstjeneste i Oslo domkirke angående femårsdagen for Anders B Breiviks angrep på Oslo og AUFs sommerleir på Utøya var mer enn en minnegudstjeneste i en kristen kirke, det var snarere en manifestasjon av vår nye religion. 

Med sangen «Til ungdommen» og med lystenning av blant annet en sikhleder og imam, bør ingen være overasket over Jens Stoltenbergs budskap: 

”Frihet er bedre enn ufrihet, toleranse er bedre enn intoleranse, og respekt for liv er bedre enn forakt for liv.” Eller som Erna Solberg ifølge Dagen sa til NTB i sakens anledning: 

”Det er ikke slik at menneskerettigheter og likestilling er selvsagt. De er der fordi vi har vernet om disse verdiene over lang tid. Vi ser i mange land at det blir press på det. Vi ser at terroren presser på for å skape kaos, for å få oss til å vike fra verdiene. Da er det viktig at vi står samlet om verdiene som Norge skal stå for også i fremtiden.” 

Det er alltid interessant når sekularister sier at noen verdier er bedre enn andre, som om de er skrevet i stein. Utfordringen er at når Jens Stoltenberg og Erna Solberg fremhever hva vi skal forsvare, peker de på begreper som det med nærmere ettersyn viser seg er svært vanskelig å forholde seg til.

For hva er toleranse og frihet? I fraværet av troen på en Skapergud, blir budskapet om troen på gitte verdier ikke annet enn troen på forandring. Å hevde at Gud er den samme fra evighet til evighet, er vår tids største blasfemiske utsagn. Eller som professor i religionsvitenskap, Knut A. Jacobsen skriver i boka Hva er hinduisme: 

”Religioner er prosesser og ikke fasttømrede systemer. Hinduismen er en levende religion, og det betyr at det er hinduene selv som bestemmer hva hinduismen i dag og i morgen skal være.” 

Du kan like gjerne putte inn islam eller kristendom i stedet for hinduismen i professor Jacobsens utsagn. Det er et rent evolusjonært perspektiv, og selve grunnlaget for dagens «religion». Det er da heller ikke for ingenting at tiden i seg selv blir brukt som aksept i moralske diskusjoner. «Vi lever da i 2014», sa en professor i medisin som et argument for utvidet abortgrense i en direktesendt debatt på TV, som om moralen var et resultat at tiden. Men det var egentlig det samme budskapet Jens Stoltenberg kom med i Oslo domkirke. For hva er det vi skal tolerere, og hvilke liv skal vi forsvare? 

Det er knapt et ord som passer dårligere inn i en kristen kirke enn ordet toleranse. «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten gjennom meg», sa Jesus Kristus. Det er ikke mye toleranse å hente der. Stikk motsatt av hinduismens lære om at alle religioner kan føre til frelse, en religion som fremheves som pluralistisk, inkluderende og tolerant. Men det er kristendommen som har bygget sivilisasjoner hvor menneskeverdet ble forsvart og respektert. Det er kristendommen som i sin intoleranse for løgnen ga oss sannhet, og retten til å kjempe for frihet og fred. Hvordan er det mulig? 

Utsagnene til Stoltenberg og Solberg viser oss ledere uten evne til å forstå annet enn sin egen tidsånd. De finner sannheten i sine egne erfaringer og ord, selv om de er aldri så selvmotsigende. For hva skal vi med frihet, dersom vi ikke får kjempe mot intoleransen? Når Stoltenberg hevder at toleranse er bedre enn intoleranse, ser han ikke det åpenbare faktum at frihet forutsetter intoleranse, og at hans toleranse i seg selv uvegerlig fører til at intoleransen vil seire. Den friheten som Stoltenberg fremhever, betyr ikke annet enn at vi avkreves å legge fremtiden i tilfeldighetenes spill. Som religioner forutsettes å være prosesser, blir også verdienes innhold forutsatt å være bestemt av flertallets ønsker. Derfor denne dyrkingen av demokratiet i seg selv. 

Demokratiet var for Vesten en styreform med utgangspunkt i troen på likeverdet, men er i dag blitt et system for utmeisling av moralske prinsipper. Sammen med en grunnleggende tro på en etisk evolusjon er flertallet blitt vårt moralske imperativ. Demokratiet, som i prinsippet bare er en verdinøytral ordning for å skaffe et land legitime ledere, er blitt en religion på lik linje med den troen Oslo domkirke representerer. Jeg tror imidlertid mange av oss ville foretrukket et liv under Magnus Lagabøter enn under Tyrkias Recep Erdogan, selv om Erdogan aldri så mye er demokratisk valgt, men det er ikke lov å si høyt. 

Frihet, toleranse og respekt for liv, sa Jens Stoltenberg i Oslo domkirke. Tror du på Treenighetens Gud gir det mening. Tror du kun på mennesket, blir de til en religion enhver tyrann kan misbruke. 

( Document.no 24.07.2016, med tillatelse fra forfatteren)