Artikel nr 3 fra blad nr 4-2016
Emne: Sang
Kjente sanger og ukjente vers av Mathias Orheim


Av Gunnar Holth

Matias Orheim (1884-1958) er lekpredikanten, musikeren, komponisten, sangeren og forfatteren som mange av kristenfolket ennå husker. Han var blind, og han spilte på vannglass! Han besøkte samtlige kommuner i Norge, bortsett fra noen få i Finnmark. 

Prest Ralph Ditlef Kolnes, Uranienborg menighet, skrev i sin tid dette om Orheims sanger: ”De handler om omvendelse, om å leve et fromt liv, og om frykten for fortapelsen. Disse intense vekkelssangene er nesten fraværende i det kirkelige landskapet og dette er temaer vi i kirken ikke er særlig tydelige på i dag.” Sokneprest, senere biskop, Karl Martinussen, skrev dette i 1947: 

”Orheims sanger er preget av vekkelsens ånd og eier det beste av norsk pietisme i seg: Kallet til omvendelse, til hellig alvor, helliggjørelse, den personlige inderlighet og det radikale brudd med synd. 

Men de er samtidig varme av ung våken livsfølelse, de er fylt av kristen livstro og av et vidt syn for de arbeidsoppgaver de kristne har i samfunnet. Fedrelandskjærlighetens modertone blinker gjennom dem.” 

Det kan skrives mye om Orheim og hans dramatiske, men oppbyggelige livshistorie. Han ble en kristen i pinsen 1900 da Ludvig Hope og Thormod Rettedal holdt vekkelsesmøter på hans hjemsted, og avsluttet livsreisen den 20. april 1958 da han og hans elskede Maria, med fire timers mellomrom, gikk inn til lovsangskoret hos Gud. 

I dette nummeret av Bibelsk Tro skal vi samle oss om to av hans kjente sanger. Hver av disse sangene har et vers som ikke har kommet med i de fleste sangbøker. 

Personlig synes jeg de er så verdifulle at jeg gjerne løfter de fram.. (Merket *) 

Jeg lar Orheim selv forklare bakgrunnen til sangene: 

Eg fann min Gud 

Svar på talen til Ludvig Hope: ”Dei unge for Jesus.”(1900) 

Salmen vart kladda 4. kvitsundsdags morgon i den gamle smia på Orheim. 

Det hadde vore vakenatt i ei avgjerande valstrid. 

Kladden brend med det same. 

Den frilynde bladstyrarkritikken min ville halda fast sitt siste tak. Skriven oppatt seinare. 

Kladden brann, men på hjartans strengjer sat salmen så mykje varmare fast. 

Reinskriven til slutt etter eit møte på Sunnfjord ungdomsskule i Naustdal. 

No også som svar til ungdomssalmen av Blix: 

”Å tenk på Gud i ungdoms år.” 

Eg fann min Gud
1. Eg fann min Gud i ungdoms år,
I livsens ljose blide vår,
Det skal meg aldri anka.
Eg let min Frelsar inn til meg
Då han så kjærleg synte seg,
På hjartedøra banka.
3. Eg fann min Gud i ungdoms vår,
Eg etter livsens kruna trår.
Med truskap vil eg strida,
Og skal eg verta trøytt og sår,
Og om meg mykje motgang når,
Med Jesus vil eg lida.
* 2. Eg fann min Gud i ungdoms år,
Då eg med hjarteverk og sår
Gjekk langt på vegar ville.
Eg fôr så vilt, det Jesus såg,
Men snart på herdi hans eg låg, (skulder)
Og slutt var dagar ille.
4. Eg fann min Gud i ungdoms vår,
All ungdomskraft som i meg rår,
Skal brukast til hans æra.
Skal eg med tårer sædet så,
Med frydesong eg heim skal gå,
Og mine kornband bera.

Å, var eg meir deg, Jesus, lik Skriven under vekkinga i fiskeværet Bud i Romsdal 1907. 
Fru Ingrid Moen var den første som kom. Frå hennar bøn og bønhøyring.

Å, var eg meir deg, Jesus, lik
1. Å, var eg meir deg, Jesus, lik,
Så hjartevarm og god,
Med same kjærleik utan svik
Som du i striden stod!
Å, var eg meir med liv og tru
I alle ting som du, som du,
Min Gud, kor sæl eg var!
4. Ja, bøy meg, bøy meg ned for deg,
Og set meg ved din fot!
Alt stort og stolt du finn i meg,
du rive opp med rot!
På denne staden vil eg bu,
Så vert eg meir som du, som du.
Min Gud, kor sæl eg er!
2. Kven kan få sagt kor stort det var
At du kom til oss her,
Og himlen ned på jordi bar
Med song av englehær?
Å, var mitt liv ei himmelbru,
I alle ting som du, som du,
Min Gud, kor sæl eg var!
5. Din strid, min Frelsar, var så stor
At sveitten rann som blod.
Å, send meg krafta av ditt ord
Og gjev meg same mod!
Den fadersmil som tek all gru,
Den får eg òg, for den fekk du.
Min Gud, kor sæl eg er!
3. Så sjå meg i mitt hjarta inn,
Min Frelsar kjær, og seg
Om du der inne noko finn
Som ikkje er av deg.
Du tankar, ord og liv må snu
Mot deg, så eg vert meir som du.
Min Gud, kor sæl eg er!
6. Eg ein gong vert deg, Jesus, lik,
I brudesalen din.
Og brud og brudgom like rik
Med kruna glad kjem inn.
Eg slepp å strida, slepp å tru.
I alt eg då er heilt som du.
Min Gud, kor sæl eg er!