Minnetale

Av Mogens Holst Nissen

Hans Erik Nissen døde den 27.01.2016 og ble begravet den 2. februar fra Lindevangs kirke. Hans yngste bror, Mogens Holst Nissen, holdt minnetale i kirken over sin eldste bror. Bibelsk Tro har fått tillatelse til å gjengi minnetalen. Vi gjengir her siste delen av den.

Den teksten som jeg skal tale over, har Hans Erik selv valgt. Den betød svært mye for ham å være renset og stå ren for Gud. Han var glad i livet, og syntes det var vondt å si farvel. Men som han sa, så skal det jo være noen som skal ta imot oss og ønske oss velkommen.

Vi skal lese teksten fra Johannes Åpenbaring 7, 9-17 om Den store hvite flokk:

”Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender.
Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
Alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilbad Gud, og sa:
Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.
Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra?
Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.
Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem.
De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete.
For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.”

Her tas Johannes med inn i den himmelske verden, og han ser en annen virkelighet. Det er en virkelighet for Guds folk, en virkelighet som består og som har evig betydning og verdi.

I teksten nevner Johannes at det er en stor skare som ikke kan telles.

Det er to forhold som karakteriserer denne skaren. For det første er det deres diversitet – deres forskjellighet. De kommer fra alle folkeslag og stammer, folk og tungemål. De kommer fra hele jorden med vidt forskjellig opprinnelse, bakgrunn, historie, kultur og språk.

Det andre forholdet som karakteriserer dem, er det som binder dem sammen – det som de har felles. De står alle foran Guds trone og foran Lammet med fokus på ham.

Alle er også kledt på samme måte, i hvite klær. Og så har alle palmegrener i hendene og de roper høyt på samme språk på tross av deres forskjellige tungemål. Det de roper er et vitnesbyrd og en bekjennelse som de er felles om.

De roper: ”Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet”

Frelsen kan bare tilskrives Gud og Lammet. Det må ingen være i tvil om. Det er derfor de roper så høyt. Hver eneste en er klar over at det er den eneste årsaken til at de står for Guds trone og Lammet. Det skyldes bare Gud og Jesus. Hvis ikke de hadde grepet inn i deres liv og ført dem ut av mørkets og fortapelsens makt, så hadde de aldri blitt frelst.

Den virkeligheten vi står i er at vi intet har som kan kvalifisere oss til å bli en del av denne himmelske skare som står for Guds trone og Lammet. Guds ord og Den Hellige ånd avslører vår egen fortapthet i alt som har med oss selv å gjøre. Ordet avslører råttenskapen og ondskapen i våre liv som vi ikke selv kan få bukt med, og som er årsaken til at vi aldri i egen kraft kan bli rene for Gud. Men Guds ord og Den Hellige Ånd viser oss også at det er allerede et fullbrakt verk og en åpen dør til himmelen gjennom det Guds Lam, som bærer all verdens synd.

Bare Gud og Lammet skal ha all ære. Den skaren som Johannes ser er den lønnen som Jesus så fram til med glede da han holdt ut korsets lidelse. Derfor lød det: ”Det er fullbrakt” fra korsets tre.

En av de eldste som står foran tronen, henvender seg til Johannes og stiller ham to spørsmål.

”Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra?”

I stedet for å komme med et kvalifisert svar, velger Johannes å spørre den eldste. Det er alltid godt å spørre de eldste. Johannes spør ham indirekte ved å konstantere: ”Herre, du vet det!”

Den eldste nevner to forhold til som er felles for den store, hvite flokk:

For det første svarer han at ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel”. Det er den trengselen som et hvert Guds barn opplever. Når man blir født på ny så er man på en kampplass, en kampplass som gjelder vårt åndelige liv og overlevelse. Det er fristelser og angrep på troen. Og her er det bare én som kan bevare våre liv og sjel, og det er vår Gud og Lammet.

Det andre som den eldste sier, og som forener den store, hvite flokk, er det midlet som Gud frelser ved.

Den eldste sier om dem at ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod”. Lammets blod. Det er det som Gud møter oss med i sitt ord. Ordets verdi er helt avhengig av ordets betydning for Gud. Gud har gjemt evangeliet i Lammets blod. For virkeligheten er at hvis du vil kjenne sannheten og livet, så må du kjenne det som har verdi for Gud.

”Lammets blod” vil noen kalle ”bedehusspråk”, og det er det. Men det er mye mer. Det er Guds språk. Og Guds språk er viktigere å kjenne enn noe annet.

Og nettopp derfor er det så uendelig viktig å vite hva Lammets blod betyr for Gud. For det har den samme betydning for deg og meg. Lammets blod betyr alt for Gud!

Derfor har det en uendelig stor verdi for hver enkelt av oss. ”Jesus, hans Sønns blod renser oss fra all synd”. Det er nettopp dette fellesskapet den store hvite flokk har. De er mennesker som ikke har noe annet å klynge seg til, enn at Lammets blod må rense dem ren fra all synd. At de i Kristus Jesus fremstilles som hellige, rene og rettferdige for Gud, det er livet. Det er å vite at jeg verken har eller kan gjøre noe på min frelse overfor Gud, men at han gir alt.

Det ga Hans Erik den siste tiden klart uttrykk for. Selv om det hadde vært mye smerter, så var det en velsignet tid. For han hadde mistet seg selv og hadde ikke noe selv å bringe i forhold til Gud. På gravsteinen hans kommer det bare til å stå et enkelt ord: ”Nåde”. Det er bare Gud og Lammet som kan gi det. Det er alt en synder kan be om.

Omsorg

Den eldste forteller også Johannes at Gud har omsorg for dem, som er kjøpt fri ved Lammets blod: ”og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer. Solen skal ikke falle på dem, eller noen hete. For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder”.

”Salig er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.” (Mat 5,6)

Her blir du og jeg ledet til livets vannkilde. Der vil vi erfare den virkelighet som David uttrykker i Salme 16, 11: ”Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet”. (Dansk oversettelse: ”Du lærer mig livets vej, du mætter mig med glæde for dit ansikt, du har altid herlige ting i din højre hånd”).

Det er himmelen, det er det evige livet. Hvor befriende det er å vite at det er den virkeligheten Hans Erik står i akkurat nå!

Brorson

Brorson samler dette på en enestående måte i salmen ”Jesus os til trøst og gavn, frelsernavnet ville bære”. Salmen har bare to vers, og den var det eneste Hans Erik som prest i Emdrup Kirke ønsket at vi som konfirmanter, skulle lære utenat.

Ja, jeg ble undervist og konfirmert av Hans Erik. Da var mine foreldre sikre på at jeg ble undervist av en skikkelig prest. Hans Erik sendte meg også på gangen, og det var helt sikkert med ganske god grunn!

Men i det siste verset samler Brorson på en enestående måte, evangeliet. Det er ikke noe som man umiddelbart ser klart som 14 åring konfirmant, men det er en sannhet Gud lærer én gjennom hele livet.

Verset begynner med disse tre ordene ”Jesu dyrebare navn”. De tre ordene kan settes foran hver enkelt av de følgende linjer.

”Jesu dyrebare navn, vor forløsnings morgenrøde”
Her, sa Hans Erik at det er som om Brorson ser en åpenbaring av den himmelske verden. Den blodrøde morgenrøden minner ham om Jesu blod og det fullbrakte verk, som forkynner evangeliet og friheten.

”Jesu dyrebare navn, Paradisets førstegrøde.”
Det er den neste setningen. Ja, er det noe mer vidunderlig enn dette navnet? Når det blir stort for oss, er det virkelig en forsmak på Paradis!

”Jesu dyrebare navn, bange sjælers hvilestavn.”
Når tvilen trenger seg på og samvittighetskvalene er der, og jeg føler meg uverdig for Gud – da var det et ”Fullbrakt” som lød på korset. Da er det vissheten om at Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd!

”Jesu dyrebare navn. Troens stærke sejrsfane.”
Her forkynnes det at det er en som er troens banebryter og fullender. Det er en som er oppstått fra de døde og har vunnet en evig seier.

”Jesu dyrebare navn. Håbets rette ankergrund.”
Det er sjelens anker som er bundet til Jesu navn, fordi det er én som står foran Guds trone og taler din og min sak og går i forbønn for oss.

”Jesu dyrebare navn, vær vort lys på livets bane”
Jesus er forutsetningen for at vi skal bli bevart i troen.

"Jesu dyrebare navn, Vær vor liv i dødens stund.”

Han er det eneste håpet i dødens time.

Det er evangeliet til frelse, uttrykt i et enkelt vers av Brorson. Et vers som Hans Erik verdsatte og ønsket av vi konfirmanter skulle huske på og tenke over.

Nå står vi ved avslutningen ved Hans Erik Nissens liv. Den grunnen han bygde på, var den grunnen han døde på. Og den holder i liv og død.

Hans Erik.”Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid”. (Sal 121,8) Ære være Hans Eriks minne! Amen.

Bønn

Herre Jesus Kristus. Vi takker og priser deg for at du er oppstandelsen og livet. At du er det Guds Lam som bærer all synd, og derfor kan fremstille oss rene og rettferdige overfor Gud, vår Far. Vi takker deg for det du ga oss gjennom Hans Erik, for det ord du brakte gjennom ham.

Jesus! vi takker deg fordi Hans Erik får lov til å stå for Guds trone og foran deg, det slaktede Lam, med en kledning som er renset i kraft av ditt blod.

Vi ber om at du må lede oss på livets vei, og at vi ikke må ha noe annet enn deg å holde oss til i liv og død, og at du må være vår rettferdighet for Gud.

I Jesu navn. Amen.