”Oppklar mine øyne så jeg ikke skal sovne inn i døden” (Sal 13, 4)
Den legemlige søvn er en velsignelse. Alt kjennes annerledes ut når du er frisk og uthvilt. Men slik er det ikke med den åndelige søvnen. Den er livsfarlig. Slik opplever ikke det gamle menneske det. Tvert imot. Den syndige naturen er mer tilfreds over et større spillerom. Det er noe i oss som elsker mørket. Der avsløres ikke dit hjertes ondskap. Det åndelige livet sløves. Samvittigheten uroes ikke.
Men du må ikke bli forført. Guds ord advarer deg. Den åndelige søvnen ender med åndelig og evig død.
Det kan være en stor hjelp i å stanse opp for dette spørsmålet: Hvor ender denne veien jeg har begynt på? Du skal ikke lete etter svaret hos andre eller hos deg selv. Finn det i Guds ord! Det kan godt hende at du finner svarene rystende, og at du synes du ikke makter å holde ut tanken på det. Det er også meningen. Gud vil at du skal søke hjelp.
Hvor finner du den hjelpen?
Ikke i egne bestemmelser om å holde deg våken. Nei, du må gå til ham som alene kan vekke deg. Det er Jesus. Ham må du be til om å gi dine øyne lys. Når han gir dine øyne lys, kan du se virkeligheten slik den er.
Den Hellige Ånd vil opplyse oss. Han gir deg et innblikk i hvem vi selv er, men han lar oss også se hvem Jesus er. Når Jesus lever i vårt hjerte, da fylles vi av en indre glede og kraft som holder oss våken.
Midlet mot den åndelige søvnen er at vi får et møte med Jesus.
Derfor sier Paulus: ”Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg” (Ef 5, 14).
Når Jesus lyser, da ser troens øye lys i Guds lys. Da bryter lovsangen gjennom. Da har vi noe å si til hverandre. Da lever vi i en voksende erkjennelse som aldri opphører, ikke engang i evigheten. ”I ham (Jesus) er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.” (Kol 2, 3)
Når Den Hellige Ånd får opplyser oss om dem, da er det ikke tid for å sove. Da er evighetens morgen begynt.