I det fjerne jeg skuer et underfullt syn
som griper mitt hjerte med makt,
for jeg skuer det gamle ærverdige kors
hvorpå synderes dødsdom ble lagt.
Kor:Til det gamle ærverdige kors,
til det mektige kors vil jeg fly.
Og på kne ved dets blodstengte fot
søke nåde og frelse på ny.
Dette gamle, ærverdige kors bar engang
min synd og min skyld og min skam.
Med forbannelsens vredessky over seg bar
dette kors Guds uskyldig Lam.
Dette gamle, ærverdige kors stråler frem
med en skjønnhet så underfull stor.
For på dette jeg skuer Guds kjærlighets glød
sprede lysglans og fred over jord.
Dette gamle, ærverdige kors skal for meg
tenne lysning i dødsskyggens natt.
For Guds domstol engang og en evighet lang
skal det være min sang og min skatt.
George Bennard (1873-1958) har skrevet sangen som er sitert ovenfor – både tekst og melodi.
Bennard var amerikansk frelsesoffiser. Han var født i fattige kår i Youngstown, Ohio, der faren hans arbeidet i en kullgruve. Senere flyttet familien til Iowa. Da George var 16 år døde faren, og han måtte forsørge sin mor og fire yngre søstre. Skolegang ble det lite av, men han leste flittig, særlig i Bibelen, og tilegnet seg frelsens sannheter. Familien flyttet nå til Illinois.
Han ble tidlig gift og sammen med sin kone ble han offiser i Frelsesarmeen i 1897. Han reiste mye som evangelist og fikk oppleve at mange mennesker ble omvendt.
Korset var alltid et sentralt tema i hans forkynnelse. Men han var ingen kors-romantiker. For han var korset intet smykke, men et torturredskap. (Nils-Petter Enstad)
Han var opptatt av betydningen av korset i Guds frelses- og forsoningsplan, og mens han arbeidet med disse tankene, følte han seg drevet til å skrive en sang om emnet – men fikk det ikke til som han ville.
Under et besøk i byen der han vokste opp, skrev han første verset til sangen om korset: "On a hill far away stood an old, rugged cross". Men det ble med dette ene verset. Dette var en kampfull tid. Han gjennomlevde en personlig troskamp og selv om han flere ganger fant fram det ene verset, klarte han ikke å skrive flere.. Da kom det en melodi, som han skrev ned.
I 1913 ledet Bennard en rekke vekkelsesmøter. Fremdeles slet han med sin troskamp. Tenkte stadig på nevnte emne og sangen som var påbegynt. På denne tiden ledet han en møteserie i Michigan.
Etter noen dager, da han hadde gjennomkjempet kampen for sin tro, kom hele teksten av seg selv.
Han fikk ny frimodighet og glede i tjenesten.
Han sang den nye sangen for et prestepar. De ble så begeistret at de tilbød å betalte for et særtrykk.
Under et større møte i Chicago ble den sunget offentlig for første gang og slo godt an. Han forteller selv:
"Det var som jeg fikk en åpenbaring: Kristus og korset kan ikke ses adskilt fra hverandre".
Haakon Dahlstrøm uttaler dette om sangen: "Den ble født under en av de sjelskamper som forkynneren gjennomkjempet, og er blitt til et feltrop for tusener av sjeler i konflikt mellom tvil og tro".
Bennard har også skrevet "Hør, hvor høstens Herre ømt deg kaller." (Tekst og melodi)
Sangen er mesterlig oversatt av Carl Hanson (1867-1940), norsk-amerikansk bibelskolelærer og professor i teologi. Han underviste to perioder ved Fjellhaug Skoler, Oslo. Men Hanson har nok i stor grad gjendiktet mer enn oversatt.
Dermed har ikke det brutale ved korset i Bennards tekst kommet med. Men sangen har blitt til hjelp for mange og er kommet i fremste rekke av kjente og kjære sanger.
Måtte den fortsatt bli til stadig fornyelse, idet korset får være "min sang og min skatt".