Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Hvis du noensinne blir ensom, ligger våken om natten, kommer opp i forhold som isolerer deg fra omverdenen, da se på ensomheten som en gave, en hjelp fra Gud til å vende ditt sinn mot det høyeste.
Så alt for mange mennesker er i dag rastløse, stundesløse, fredløse! De flykter fra seg selv, enten nå flukten gir seg utslag i rastløs jag eller nye opplevelser, nye tanker og idéer.
Men Gud kan ikke gi rastløse hus, for rastløshet er goldere enn ørkensand, og livets tre gror ikke i sand. Men så kommer ensomheten. Den stanser og sperrer, og sperrebommen heter gjerne smerte, tap, motgang, tungsinn. Ta likevel godt imot ensomheten. Den er – likesom døperen Johannes – brudgommens venn. Den vil føre deg til Ham som er sjelevennen framfor alle. Lytt til stillhetens tale! Nye alvorstanker går da som tunge skyer gjennom sinnet. Men skyer er varsel om forfriskende regn. Sjelen får en ny vurderingsevne. Alt det utadvendte taper i verdi. Hva er det til syvende og sist verdt alt dette vi jager etter og kjemper for? Tomhet og tåpelighet. Og jo mer du forsoner deg med ensomheten, desto tydeligere hører du Ånden hviske: Husk at evigheten spør deg bare om én ting: Er din tilstand død eller liv?