Artikel nr 9 fra blad nr 1-2016
Emne: Kommentar
Forførelse – en aktuell fare for alle kristne

Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.

Av Olav Hermod Kydland

Vi er i dag vitne til omfattende forfølgelse og forførelse over hele verden. Hver dag blir et ikke lite antall kristne utsatt for diskriminering, trakassering, tortur og drap. Samtidig blir også mange kristne forført av ubibelsk lære bort fra sann troskap mot Herren.

La ingen føre dere vill

I sin avskjedstale til sine disipler sa Jesus (Mat 24,4): ”Se til at ingen fører dere vill!”

Det var viktig for Jesus å peke på den store fare for et hvert Guds barn, nemlig å bli forført. I Luk 17,1 sier Jesus til sine disipler: ”Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve den som de kommer fra!” 

I denne verden hvor syndens og dødens krefter hersker, er det ikke til å unngå at forførelser kommer. Men Jesus uttrykker et ve over den eller dem forførelse kommer fra. Derfor sier han videre: ” Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse små.” (Luk 17,2)

Legg merke til hvor alvorlig Jesus ser på den eller dem som forfører en av hans minste små. Det var bedre for ham at det ble hengt en kvernstein om hans hals slik at en var sikker på at han døde fysisk. For hvis han døde fysisk, da kunne han ikke forføre noen lenger og ikke måtte svare for det på dommens dag. 

Dette viser oss hvor stor kjærlighet og omsorg Jesus har for sine. Vi ser det enda klarere i etterkant da Jesus ofret sitt liv på Golgata kors for alle mennesker. Han elsket verden og døde en stedfortredende død for alle, men det ser ut fra at bare forholdsvis få tar imot dette evangeliet. Men for disse små som har tatt imot ham som sin frelser, dem vil han føre hjem til himmelen. Derfor når noen forfører noen av hans minste små slik at de kommer bort fra vegen til himmelen, viser Jesus sin hellige harme mot forførerne. Den som forfører Guds barn, vil komme til å få en forferdelig, men en rettferdig dom som innebærer å gå fortapt og bli kastet i ildsjøen uten håp om frelse og evig liv. 

Det er ”denne verdens gud” som står bak all forførelse. Hans hensikt er å få alle mennesker bort fra samfunnet med Den treenige Gud. Han bruker mange metoder for å få mennesker bort fra Gud. De to mest vanlige er forfølgelse og forførelse. 

Falske profeter og forkynnere 

Guds ord forteller oss at mange falske profeter og forkynnere skal stå fram og føre mange på avveier (Mat 24,11; 2 Pet 2,1). 

I sin avskjedstale til de eldste i Efesus sier apostelen Paulus: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Ja, i blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg.” (Apg 20,29-30) 

Hele kirkens historie forteller om vranglærere som har veket av fra Den hellige skrift og fått mange med seg på vegen som fører til fortapelse. 

Men vi må ta oss i vare så ikke vi også viker av fra Guds ord. Vi har fortsatt vårt gamle menneske, kjødet, som ikke vil være lydig mot Guds lov, men ønsker å tilfredsstille den gamle natur og følge sine lyster og begjær. 

Når falske lærere har fått forkynt sin falske lære en tid, vil det også bære sin dårlige frukt i menigheten. 

Apostelen Paulus sier i sitt ”svanebrev” (2 Tim 4,3): ”For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.” 

Resultatet er at mange ikke tåler den sunne lære, men vil ha noe annet enn lov/evangelium, synd/nåde, for den forkynnelsen behager ikke hjerte til religiøse mennesker som ikke er født av Gud. Omvendelse og gjenfødelse kjenner de ikke til, mange synes heller ikke ha å ha bruk for det. Mange vil leve etter sine lyster og begjær, men gjerne høre om en kjærlig Gud som fører alle til himmelen.

Hva skjer i Den norske kirke (Dnk)? 

Vi kan gjerne undre oss over hva som foregår i Dnk i dag selv om dens basis fremdeles er Bibelen og bekjennelsen. Skriften er den normerende norm (norma normans) og bekjennelsen er avledet norm (norma normata). Skriften er altså rettesnor for tro, lære og liv. Alle læresetninger, både dogmatiske og etiske, som bryter med Bibelen, er vranglære og de som forkynner dem er vranglærere. 

Det mest aktuelle spørsmål i dag er om Kirkemøtet i 2016 vil vedta å utarbeide en liturgi for enkjønnete par. Det er en kjensgjerning at tilhengere av Åpen folkekirke har fått flertall av delegatene til Kirkemøtet 2016. Men at et enstemmig bispemøte går inn for at det utarbeides en liturgi for enkjønnete par i tillegg til den tradisjonelle, er forstemmende. 

På denne måten hevder man at enheten i kirken kan bevares selv om Skriften sier tydelig fra om at homoseksuelle forhold er synd og utelukker fra Guds rike. Men alle biskopene slår fast at dette nye synet ikke er kirkesplittende.

Det er skremmende at et samlet bispemøte ikke har tenkt på konsekvensene av sitt forslag. Dersom Kirkemøtet neste år vedtar å utarbeide en liturgi for ”likekjønnet ekteskap”, sier det samtidig ja til en teologi som inkluderer konstruksjonen medmor, og planlagte farløse og morløse barn. Med andre ord: barn frarøves retten til sin egen mor eller far. Hvordan kan biskoper med basis i Skrift og bekjennelse godta dette? 

Det er underlig at de ikke ser konsekvensene av den nye ekteskapsloven. Nina Karin Monsen skriver: 

”Den nye ekteskapsloven fra 1. januar 2009 vil endre vår forståelse av begrepene ekteskap, foreldre, barn, familie og slekt på en radikal måte – de gamle definisjonene er blitt forvist fra lovgivningen og gjort ugyldige. Homofile, sosialister og liberalister har tilranet seg definisjonsmakten over ekteskapet; de har ikke bare avkristnet det, men de har gjort det til et redskap for radikalliberal familiepolitikk.” (”Kampen om ekteskapet” s. 7). 

Videre skriver hun:

”At enkjønnede par ønsker å erobre ordet ekteskap skyldes at de er ute i et spesielt politisk ærend: 1. Ødeleggelsen av den biologiske familie – mor, far og felles barn – og dennes betydning. Det innebærer ødeleggelse av kjønnsroller. 2. Ødeleggelsen av det kristne ekteskapet. Det innebærer ødeleggelse av Gud som Far. Samt ødeleggelsen av verdikonservatisme og troen på evige verdier.” (s. 212) 

Det er ikke til å tro at samtlige biskoper, selv om halvparten av dem primært vil holde fast på det tradisjonelle ekteskapet, bevisst eller ubevisst, lar seg lure av homofile, sosialister og liberalister som ønsker å ødelegge den biologiske familie – mor, far og felles barn og den betydningen det har.

Likedan er de med på å ødelegge det kristne ekteskapet. Forstår de ikke at dette er opprør mot Den treenige Gud og hans skaperordning! 

Vi må innrømme at det nok alltid har vært vranglære i Dnk, men det nye er at vranglæren nå skal institusjonaliseres gjennom en liturgi. Det vil si det blir en ny kirkelære med tilslutning fra alle biskopene. Med andre ord: vranglæren kommer til å bli kirkelære i Dnk dersom Kirkemøtet vedtar å utarbeide en ny liturgi. Følgelig må vi konstatere at et samlet bispekollegium svikter sitt ordinasjonsløfte og hyrdeansvar og gjør dermed mange hjemløse i Dnk. 

Dette viser oss at biskopene har forlatt Skriften som den normerende rettessnor og bekjennelseskriftene som avledet norm. At et samlet bispemøte går inn for å velsigne noe som Guds ord betegner som ”skammelig utukt”, er skremmende og rystende. Følgelig bør Guds folk verken akseptere dem som hyrder eller høre på deres forkynnelse. For ved sin holdning og lære forfører de folk. 

Ta avstand fra vranglæren og vranglærerne!

Apostelen Paulus advarer og sier: ” – Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem! For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.” (Rom 16,17-18)

Guds ord pålegger oss om å ta avstand fra vranglærere og vende oss bort fra dem. For med sin lære fører de Guds barn bort fra troskapen mot den Herre Jesus Kristus som døde en stedfortredende død for alle mennesker. Men bare de som blir døpt og tror på Jesus hører til Jesu Kristi kirke. 

Vi kan gjerne stille spørsmålet: Er det virkelig slik at biskopene ikke tjener Herren Jesus Kristus, men sin egen buk? Dommen hører Herren til. På dommens dag skal hvert menneske stillesfram for den hvite trone og bli dømt etter sine gjerninger. 

Guds ord advarer oss og sier: ”Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den”. (Heb 12,15) 

Det er alvorlig å forspille Guds nåde, for da er det bare det gamle mennesket (kjødet) som får råde og volde skade overfor andre som blir smittet av falsk lære. 

Jesu Kristi sanne kirke 

Hvem er det som hører Herren til, eller hva er Jesu Kristi sanne kirke?

Jesus gir oss svar på det spørsmålet: ”Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.” (Joh 10,27) Med andre ord: de som tror og hører Jesu røst, de er Jesu sanne kirke. Vi skal ikke først og fremst tenke på organisasjonsformer eller ytre ordninger i den forbindelse. Jesu Kristi kirke lar seg ikke organisere, men hvordan vi organiserer virksomheten er evangelisk-luthersk teologi et adiaforon. Det vil si vi kan organisere arbeidet på forskjellige måter. Vi er ikke bundet til bestemte organisasjonsform, men vi er bundet av at Guds ord, lov og evangelium, blir forkynt og sakramentene blir forvaltet rett. 

Ett av Dnks bekjennelsesskrifter, Augustana, sier i art. 7, Om kirken: ”Like ens lærer de at det alltid vil forbli en hellig kirke. Men kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett. Og sann enhet i kirken er det nok å være enige om evangeliets lære og forvaltningen av sakramentene …” 

Jesu Kristi sanne kirke er altså der Guds ord, lov og evangelium, blir forkynt og lært rent og sakramentene forvaltet rett. De som samles om Ordet og sakramentene i hjertes sanne tro, de er Jesu sanne kirke og menighet, sier prof. Carl Fr. Wisløff. Videre slår han fast at den sanne Jesu Kristi kirke sier det samme som Guds ord sier og ikke noe annet. 

”Om prest, prost eller bisp forkynner noe som er i strid med Guds ord i Bibelen, da er det ikke Jesu Kristi kirke som taler. Nei, da taler den falske kirke. Luther kalte den ”løgnkirken”. Den har fulgt den sanne kirke som en skygge hele tiden, det er akkurat som Kain og Abel, sier Luther.” (Fra boka ”Fullfør din tjeneste”)

Avslutning

For ikke å bli forført er det maktpåliggende for Guds folk å holde seg til Guds ord og leve etter Skriftens anvisninger. Den hellige Skrift er basis for tro, lære og liv. All lære, dogmatisk eller etisk, som ikke er i overensstemmelse med Guds ord, er falsk lære uansett hvem som forkynner den. 

Særlig nå i endens tid vil mange profeter og forkynnere stå fram med falsk lære som fører bort fra troskapen til Jesus Kristus. Guds folk skal holde seg borte fra dem, biskoper, prester og forkynnere, som kommer med vranglære og ikke bruke dem som forkynnere, men bare kalle dem som har sin basis i Den hellige Skrift, som lærer rett og som lever i samfunnet med Herren Jesus Kristus, til å forkynne Guds ord og være hyrder for Guds folk.