Jeg undres over at kristne kan mene at det kanskje er liv (sivilisasjon) andre steder i universet.
Jeg har i den senere tid møtt flere kristne som har gitt uttrykk for den tanke at det kan godt være beboelige planeter og sivilisasjoner andre steder i universet. Jeg mener det er en villfarende tanke, født under påvirkning av medienes propaganda for evolusjonismen.
Slik jeg ser det, er det helt utelukket at det skulle eksistere levende vesen (mennesker) andre steder enn på jorda. Grunnen er følgende:
1) Dersom det hadde vært mennesker på andre planeter, så ville de også vært under Guds forbannelse på grunn av synden. For hele kosmos – hele universet – er under fallet. Derfor skal både himmel og jord, dvs. alt det skapte, en dag forgå (2 Pet 3, 10-12).
Det vil si også de sivilisasjoner som noen altså mener, kanskje finnes andre steder i universet.
2) Dersom det hadde vært mennesker andre steder, så måtte Jesus – ut fra Guds frelsesvilje – ogsåvært åpenbart i deres historie og dø på et kors på deres planet/planeter, så de kunne bli frelst.
En slik parallell i form av syndefall og Guds gjerning til frelse – eller flere slike paralleller – er utelukket slik jeg ser det, ifølge Bibelen.
Igjen: Forestillinger om mennesker i andre solsystemer er født ut av evolusjonismens absurde påstand om at alt har utviklet seg – på tilfeldig vis – igjennom milliarder av år. Ved et tilfelle er det så oppstått en jord som vår, og livet er tilfeldigvis blitt til.
Og når det har hendt på vår klode, hvorfor skulle det så ikke også kunne skje på andre kloder, tenker en. Men det er ikke sant. Og vi skal ikke gi rom for den slags villfarelse.
Evolusjonismen er ikke vitenskap, men tro med ateismen som utgangspunkt og grunnvoll.