Den 11. juni 2014 ble det stiftet en organisasjon som kaller seg ”Åpen folkekirke”. Organisasjonen vil arbeide for en vigselsliturgi for likekjønnede par innfor rammen av Den norske kirke (Dnk). Vigselssaken er en symbolsak i arbeidet for en åpen folkekirke og for menneskers forhold til kirken, hevdes det.
Videre hevdes det at kirken må først av alt feire livet og kjærligheten. Det er jo det troen handler om. Visjonen er en kirke der mennesker kan komme med hele sitt liv, en kirke uten terskel. En kirke der alle er ”bra nok”. Derfor må kirken være tydelig i kampen mot ekskludering av alle typer, enten det dreier seg om diskriminering eller fattigdom.
Ekteskapet er en guddommelig innstiftelse. Det kalles en ”Guds pakt” (Ord 2,17). Mannen og kvinnen trenger hverandre. Bibelen sier: ”Så sa Gud Herren: Det er ikke godt for menneske å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.” (1 M2,18). Mann og kvinne kompletterer hverandre.
Etter at Gud skapte dem, velsignet han dem og sa: ”Vær fruktbare og bli mange ….” (1 M 1,28).
I GT er ekteskapet billede på forholdet mellom Herren og Israel (Hos 4,13-14). Profeten Jesaja skriver: ”For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn" (Jes 54,5)
I Jer 31,32 leser vi: ”Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.”
I Ef 5,21-33 taler apostelen om ekteskapets storhet. Det jordiske ekteskapet blir framstilt som avbillede av det himmelske og åndelige forhold mellom Kristus og menigheten. Hemmeligheten som det tales om, består i Kristi forening med sin ”brud”, menigheten. Denne evigvarige sannhet og virkelighet har store deler av kirken forlatt, til stor skade for lære og liv.
Først vil vi stille spørsmålet: Hva sier Guds ord om homofilt samliv? Ifølge Guds ord er mennesket skapt i Guds bilde, til mann (mannlig) og kvinne (kvinnelig) (1 M 1,27). Mannen skal forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og ”de skal være ett kjød” (1 M 2,24). Dette er Guds skaperordning fra begynnelsen av, og den står fast så lenge denne jord består. Følgelig er det monogame og livslange ekteskapet mellom én mann og én kvinne Guds vilje og forordning, og de ti bud er Guds livslover for menneskelivet. Å bryte med Guds skaperordning og bud, er derfor synd.
Det 6. bud lyder slik: ”Du skal ikke drive hor” (2 M 20,13). Bibelen betegner følgelig all seksuell aktivitet utenfor ekteskapet for hor, utukt eller ekteskapsbrudd.
I 3 M 18,22 står det: ”Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom”. I 3 M,20,13 betegnes det samme som ”en motbydelig gjerning”.
Det blir ofte hevdet at Jesus ikke uttalte seg om homofili. Men Jesus sier: ”Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort” Luk 16,17, (se også Mat 5,18). Og i Joh 10,35 sier Jesus blant annet ”Skriften kan ikke gjøres ugyldig”. Følgelig stadfester Jesus at homofilt samliv er brudd med loven, og at Skriftens ord (GT) står fast.
Apostelen Paulus betegner homofile forhold som ”skammelig utukt” (Rom 1, 27) og sier i 1 Kor 6 blant annet at verken horkarer, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere ”eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn”, skal arve Guds rike. I 1 Tim 1,10 sies det at homofilt samliv strider mot den sunne lære.
Apostelen stiller spørsmålet til menigheten i Korint om de ikke vet at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike. (1 Kor 6,9) Så nevner han flere forskjellige synder som er brudd med Guds bud blant dem ” - de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn.”
Angående de førstnevnte så brukes her betegnelsen malakoi (av malakos – bløt, bløtaktig, veik eller kvinneaktig) betyr ”de bløte” og brukes om feminine menn som spiller den passive rolle i et homoseksuelt forhold.
Når det gjelder oversettelsen ”menn som øver utukt med menn”, så står det på gresk arseno-koites (av arsen = mannlig og koite = seng). Rent språklig betyr substantivet "arseno-koítes" ordrett "hankjønnssamligger". Det er ”menn som tar menn til sengs” eller ”menn som sover eller ligger med menn”. Det vil si det betegner en person av hankjønn som utfører seksuelle handlinger med en annen person av samme kjønn.
Tidligere MF-lærer Bjørn Helge Sandvei sier at dette begrepet understreker at Det nye testamente i 1 Kor 6,9 og 1 Tim 1,10 taler om homoseksuell adferd generelt, innen rammen av en større opplisting av ulike handlinger som er i strid med Guds gode vilje. (V. L. 09.08.2000).
Apostelen advarer menigheten om ikke å fare vill, for ingen som lever i synd, skal arve Guds rike.
Derfor er det beklagelig å måtte konstatere at ”Åpen folkekirke” unntar fra denne lastekatalogen de som lever i homoseksuelle parforhold og ønsker en liturgi for homofile par, og gi dem Herrens velsignelse i kirken. Med andre ord hevdes det at det å leve i homoseksuelle parforhold ikke er synd, men det var kanskje det før i tida. Forstår de da ikke at da setter de seg opp mot Herrens apostel som taler på vegne av og med fullmakt fra Den treenige Gud. Følgelig opphever de Guds hellige bud på dette området og opptrer som dommere og degraderer Guds ord, og tilpasser det til tidsånden og det som er politisk korrekt.
Da kan en gjerne spørre: Hvem har fått mandat til å oppheve Guds ord på dette området? Åp 22,19 sier: ”Og dersom noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.” (Se også 5 M 4,2 og Ord 30,6). Guds ord er innåndet av Guds Hellige Ånd, men de som ikke vil godta dette, er da følgelig ikke ledet av Guds Ånd, men av en annen eller andre ånder.
I 1 Kor 6,11 leser vi om noen i menigheten som før hadde levd i forskjellige synder, men nå var det annerledes. For de hadde latt seg vaske rene, noe som skjedde ved dåpen. De var blitt helliget. Det vil si de var blitt kalt ut fra denne verden til samfunn med Gud Fader. De var også blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i Guds Ånd. De hadde med andre ord fått forlatelse for alle sine synder og fått Jesu Kristi tilregnede rettferdighet. De var nå fridd ut fra mørkets makt og satt over i Guds elskende Sønns rike (Kol 1,13).
Blant disse syndere i menigheten var det nok også noen som hadde levd i homoseksuelle forhold, men nå var de blitt gjenfødt og rettferdiggjort til et nytt liv. Før hadde de levd etter sine kjødelige lyster, men nå levde de i samfunnet med Jesus Kristus.
Når ”Åpen folkekirke” har som mål å utarbeide en liturgi for homofile par, da må dette forstås, etter deres oppfatning at Herren anerkjenner homofile par, og følgelig trenger de ikke vaskes rene, bli helliggjort og rettferdiggjort på grunn av dette forholdet.
Målsetningen er da å forandre Dnks lære og indirekte si at det som Bibelen betegner som synd, er ikke synd i dag, for det viktigste er kjærligheten og livet. Dersom det forholder seg slik, har en forlatt Bibelens kjærlighetsbegrep, og erstattet det med et sekulært kjærlighetsbegrep.
Men da kommer en i konflikt med Guds ord som sier: ”For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud” (1 Joh 5,3). Og Jesus sier: ”Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.” (Joh 14,15). Ingen som lever i synd, elsker Den treenige Gud, for kjærligheten til Gud viser seg ved å holde hans bud.
Prof. Carl Fr. Wisløff skrev i sin tid at den sanne Jesu Kristi kirke sier ikke noe annet enn det som Guds ord sier: ”Om prest, prost eller bisp forkynner noe som er i strid med Guds ord i Bibelen, da er det ikke Jesu Kristi kirke som taler. Nei, da taler den falske kirke. Luther kalte den ”løgnkirken”. Den har fulgt den sanne kirke som en skygge hele tiden, det er akkurat som Kain og Abel, sier Luther.”
Konklusjonen må da bli at ”Åpen folkekirkes” målsetting er brudd med Skriften og bekjennelsen, det vil si med Dnks basis. Følgelig bør ingen støtte organisasjonens falske lære som fører vill og utelukker fra Guds evige rike.