Artikel nr 1 fra blad nr 5-2015
Emne: Leder
Vår nye religion
Av Eivind Gjerde

Mandag 10. august 2015 hadde lektor Kjell Skartveit en kronikk i avisen Dagen som han kalte - Vår nye religion. Denne artikkelen er vel verdt å merke seg. Vi vil kort kommentere noen av de viktigste påstandene i kronikken. Etter vårt syn avslører han på en klar måte en svært urovekkende utvikling som er på gang i Norge. Den direkte og åpenbare forfølgelsen av bibeltro kristne, kan være like om hjørnet. Hvem skulle trodd det for bare noen tiår siden. 

Et hovedpunkt for Kjell Skartveit er å vise hva politikerne mener om religionens rolle i vår tid. Bakgrunnen for kronikken er den bekymringsfulle utviklingen som har vært i vårt land når det gjelder bibelsk kristendom. Kjell Skartveit trekker frem som eksempler den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven, og Stavanger Aftenblads angrep i sommer, på Norsk Luthersk Misjonssambands verdidokument for de ansatte ved sine kristne skoler. Verdidokumentet forplikter dem til å være lojale mot det tradisjonelle og bibelske synet på ekteskapet og avvise homofilt samliv. 

Vi siterer fra kronikken: «Angrepene på tradisjonell kristendom kan virke paradoksale. Men da er det viktig er å forstå hva de samme politikerne mener skal være religionens rolle i vår tid; en støttespiller til den nye livsanskuelsen, en livsanskuelse der staten er gudløs og individet forutsettes å bedrive sine religiøse aktiviteter i sitt eget lønnkammer.» 

Kjell Skartveit viser videre til Aps Hadia Tajik som hevder at det politiske systemet må være gudløst selv om politikerne ikke trenger å være det. Denne påstanden stiller han spørsmålstegn ved. Er virkelig de sekulære politikerne så gudløse som de vil fremstå som? Kan tilfellet heller være at de tror på noe de ikke aksepterer blir diskutert? Mot slutten av kronikken påstår han: «Våre politikere kan rett og slett ikke akseptere at det finnes mennesker der ute som ikke er liberale …» Så langt Kjell Skartveit. 

Mange av våre ledende politikere vil ha den gudløse og religionsfrie stat. I et bibelsk perspektiv finnes ikke denne staten. En stat vil alltid ha et verdifundament. Historisk sett har verdiene for Norge vært bygget på den kristne tro. Den norske staten har blitt gradvis sekularisert og såkalte humanistiske verdier som ytringsfrihet, toleranse og likestilling har fått sterkere fotfeste. De humanistiske verdiene har presset de kristne verdiene mer og mer i bakgrunnen. Mange arbeider for at den verdsliggjorte humanismen skal bli den norske stats eneste verdimessige fundament. All religion må da bort fra den offentlig arena. Religionen kan bare praktiseres i private sammenhenger. 

Vi skal merke oss at dette er et verdimessig valgt fundament og er overhodet ikke nøytralt. Dette er de sekulæres nye religion, der mennesket er blitt Gud og menneskes behovstilfredsstillelse og selvrealisering er blitt «frelsen». Denne nye religionen krevet at alle mennesker skal få leve ut sin seksuelle «legning», så lenge det ikke blir til skade for andre. Kardemommebyloven er betegnende for den nye moralen: «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, Og forøvrig kan du gjøre hva du vil.» 

Tilhengerne av den nye statsreligionen mener at alle må være like såkalt «tolerante» som dem selv. Hvis de ikke er så tolerante, kan statsreligionens tilhengere true med økonomiske sanksjoner mot de villfarne får, som særlig de bibeltro kristne er en del av. 

Den nye statsreligionens tilhengere viser en pervers form intoleranse. De vil ikke godta at andre har meninger som de ikke selv har. De er selv komplett intolerante. 

Ut fra Bibelen er nok den nye statsreligionen som Kjell Skartveit skisserer, bare et mellomstadium. I hele det norske folk går det en uren okkult understrøm. Den vil mer og mer sprenge seg vei og slå tydeligere og tydeligere igjennom i alle lag av folket. Den store massen vil ikke bare ha snusfornuft, verdsliggjøring og kald rasjonalitet, de vil også ha åndelige og overnaturlige opplevelser som imøtekommer deres religiøse trang. 

Bibelen sier at det er en som alltid står klar til møte disse behovene. Denne religiøse mesterhjernen kaller Bibelen for Satan. Han vil forføre menneskene i endens tid og gi en frafallen menneskehet sin falske Messias, Antikrist: «Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen …» 2 Tess 2,9-11 

Vi kan merke oss at avsnittet fra 2 Tessalonikerbrev sa at dette skjer etter et planmessig arbeid fra Djevelen. Han står bak den sekulære åndsstrømningen som presser så sterkt på i vår tid. 

Den antikristelige sekulære åndsstrømningen er sett fra bibelsk ståsted, ond og destruktiv. Den er en av de mange ugudelige tankebygninger som Satan bruker til å forføre verdens mennesker med. Vranglære og de falske religioner fører uvegerlig til undertrykkelse og forfølgelse. Det viser Guds Ord med all tydelighet og det viser historien. 

Vi må på ingen måte innbille oss at de vestlige demokratier som løfter menneskerettighetene så høyt i festtaler og politiske dokumenter, vil verne om de bibeltro kristne minoritetene, ettersom statene gradvis avkristnes. De bibeltro vil i økende grad bli møtt med hat og avsky. Tankegangen er allerede svært fiendtlig mot kristne som leser Bibelen på den eneste rette måten. Slik den står!! Mange ser på forakt og avsky på mennesker som avviser kvinners rett til fosterdrap og som avviser at to mennesker av samme kjønn kan gifte seg! Disse kristne vil mer og mer oppleves som en fiende av staten og bør til slutt fjernes helt. 

For oss som vil holde fast ved Guds Ord, er dette et varsel om Herren Jesus snarlige komme. Mens vi venter, er vi kallet til å tro, lide og stride. 

Til tross for tidsåndens rasen vitner Guds Ånd med vår ånd at vi er Guds barn. Vi ser frem til den lønn som venter i den himmelske verden, der vi skal arve alle ting: «Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham.» Rom 8,17