Artikel nr 15 fra blad nr 4-2015
Emne: Bibeltillit
Om Skriften
Av Olav Hermod Kydland

Vi tar her med noen uttalelser om skriftsyn. I en tid da tvil og fornektelser lyder rundt en fra mange kanter, trenger vi den hjelp slike vitnesbyrd kan gi. 

Augustin: 

Dersom jeg kommer til et avsnitt som synes å være i konflikt med sannheten, tviler jeg ikke et øyeblikk på at det er avskriverne eller oversetterne som gjorde en feil eller at jeg ikke har forstått saken. Det ville være en synd å ha tvil angående feil hos apostlene og profetene. 

Martin Luther:

”Skriften kan ikke feile” (XIX-1073). ”Det er umulig at Skriften skulle motsi seg selv. Det bare synes så for den vettløse og hardnakkede kritiker” (IX-336). Og da Luther kom til en uoverensstemmelse han ikke fant noen løsning på, sa han: ”Jeg avslutter saken med å bekrefte min uvitenhet, for det er bare Den Hellige Ånd som vet og forstår alle ting” (I-721). 

David Hedegård: 

For reformatorene og reformasjonskirkene var det selvsagt at Bibelen har ubetinget autoritet. Bibelen alene sier oss hva vi skal tro og hvordan vi skal leve. Og denne Bibelens autoritet har sin grunn i at den er Guds egen tale til mennesket. Skriftens autoritet er således i virkeligheten Guds egen autoritet. Å tro Skriften er å tro Gud, å adlyde Skriften er å adlyde Gud. 

Hvorfra har man fått dette syn på Bibelen? For reformatorene er det, som nettopp nevnt, noe selvsagt. De forsøker aldri å bevise at Bibelen er Guds Ord, og de stiller ikke opp noen teorier om den sak. Det er også lett å se at denne innstilling til Bibelen ikke var noe nytt. For reformatorene var det hevet over enhver diskusjon at Kristi kirke alltid har betraktet Bibelen slik. (Om Bibelen) 

Tormod Vågen: 

Det syner seg alltid at dei menn og kvinner som fekk ei himmelsk kraft til å gjera ein innsats i Guds rike på jorda, trudde Guds Ord heilt. Eg kjenner nokre av dei vanskar som denne tru har å kjempa med. Men eg har og opplevd at Bibelens veg ”Gjennom tru skal vi skyna”, er åpen også i vår tid. Ei veik tru på Ordet føder eit veikt liv! Ei barnsleg og sterk tru er vilkåret for kraft. (I Kongens nærleik) 

Carl Fr. Wisløff: 

For hvem kan fortelle meg med absolutt sikkerhet, hvilke områder i Bibelen som er uvesentlig? 

Gud åpenbarte seg i historien, dvs. han grep inn og gjorde sine store gjerninger til menneskenes frelse til bestemt tid og sted. Ikke for intet taler vi om frelseshistorien, og med det mener vi den lange rekke avguddommelige handlinger fra fallets dag (1 M 3) til Jesu oppstandelse og Den Hellige Ånds komme. Bibelen forteller oss om alt dette. De hellige Guds menn forteller oss om det i skrifter som er blitt til under Åndens ledelse. Vi har ikke noe utgangspunkt for å dømme noe av det som feilaktig. (En grunn å stå på – en kurs å følge) 

Olav Valen – Sendstad:

…Og så Bibelen. Den herligste av alle nådemidlene, bøkenes bok, verdenslitteraturens perle. 

Alle er vel fylt av begeistring for dens tale? Den blir vel flittig studert da? Vi vet at sannheten er en ganske annen. 

Ingen bok skildrer menneskene mer, og ingen bok har de vel anvendt så mye kunst og flid på å få kritisert sønder og sammen, få redusert ad absurdum. Ved snesvis av universiteter verden over er såkalte ”religionsforskere” og ”teologiske vitenskapsmenn” opptatt med, for offentlig betaling å kritisere Bibelen. 

Og likevel står Bibelen der. Som et fjell i opprørt hav. Jo mer uviljens opprørte hav prøver å skylle over den og begrave den, desto renere og mer lutret reiser den seg som veiviser for sjeler i havsnød. Underlige bok – skrevet med Guds finger! (Ordet og troen) 

(Fra Bibelsk Tro nr. 1 – 1992)