Artikel nr 14 fra blad nr 4-2015
Emne: Bokklipp
Ubesvarte bønner
Av H. E. Wisløff

”På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, på frelsens dag kom jeg deg til hjelp” (2 Kor 6,2) 

Du sitter av og til og grubler over alle de ubesvarte bønnene dine. Det er bestemte ting du har bedt om, kanskje i årevis, men som du ennå ikke har fått svar på. Du tenker for eksempel på barna dine. Du har bedt for dem fra de var små og sprang hjemme og lekte. Du har bedt om at de måtte bli bevart i sin barnetro, men da de vokste opp syntes det som om de ikke hadde bruk for Gud. Aldri går de og hører Guds ord og er ikke med i noe kristelig arbeid. Det er ganske andre interesser som opptar dem. Vel er de rettskafne og flinke, er kommet seg godt frem, har et pent hjem og de er snille og hjelpsomme mot deg. Men din store sorg er at de ikke søker Gud. Og det er jo det viktigste. 

Hvorfor hører ikke Gud deg når du ber for dem? Du ber jo om noe som må være etter hans vilje.

Jeg forstår deg så godt og ville så gjerne hjelpe deg litt med dette om jeg bare kunne. 

Det første jeg da gjerne vil si deg er at Gud har hørt og daglig hører deg. Han er mer opptatt av å få dine barn inn til seg enn du er. Tap derfor ikke motet. Dine bønner er hørt. 

Dernest vil jeg minne deg om at din himmelske far arbeider. Det er sikkert noe han holder på med som du ikke ser. Det skjer nemlig noe i Åndens verden som vi ikke kan registrere. Vi kan ikke titte inn i ”Guds verksted”, der hvor han arbeider. 

Og ennå en ting: Han gjemmer dine bønner i sine gullskåler i himlen. Hver gang du ber er du med og fyller din gullskål og når den en dag er full, kommer bønnhørselen. 

Jeg har så ofte måttet tenke på Abrahams forbønn for sin brorsønn Lot. Lenge og inntrengende hadde Abraham bedt for ham. Og så står det: ”..da Gud ødela stedene på sletten kom Gud Abraham i hu og ledet Lot midt ut av ødeleggelsen.” (1 M 19,29) 

Gud kom forbederen Abraham i hu og reddet Lot! Er det ikke en trøst å hente der? 

”Tap ikke motet du kjære, For da er det dyreste tapt.” 

Be og vent til du får svar. Bønn og forventning hører sammen. Det må du aldri glemme. 

(Fra ”Trygg tross alt” side 66. Luther forlag 7. opplag 1975)