Å elska vår Jesus er inderlig godt,
Så godt at det kan ei utsies.
Ja, selv om jeg her blir til latter og spott
For verden, som ei kan forlikes
Med Frelseren og med hans venner på jord,
Som følger ham etter og lyder hans ord
Og engang hans rike skal arve.
Med Guds folk jeg derfor vil drage av sted
I korsdrakt på veien den smale.
På hin side ørken meg venter et sted
Hvor jeg med min Jesus kan tale,
Med klær som er hvite, med palmer og krans
Og skinne som solen i syvfoldig glans.
-Å, gi dog den time var kommen!
(Sangboken nummer 571. Skrevet i 1864)