Kong Salomo hadde en merkelig livshistorie. Han inntok en viktig plass i Israels historie og omtales mange steder både i Det gamle og Det nye testamentet. Jeg vil her løfte fram noen glimt fra Salomos liv. Og vi bør huske at det vi leser om Salomo i Bibelen hører til det som er skrevet ”til lærdom for oss.” (Rom 15,4).
I bergprekenen taler Jesus om Salomos prakt og herlighet. Salomo levde i en tid med økonomisk og materiell velstand utover det vanlige. I 1 Kong 10,27 står det slik om Salomo: ”Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like vanlig som stein, og sedertre like så vanlig som morbærtrærne i lavlandet.” Kong Salomo satt på en trone av elfenben kledd med gull. Alle drikkekar i palasset var av gull. ”Ingenting var av sølv, sølvet ble ikke regnet for noe i Salomos dager.” (1 Kong 10,21). Kongen var kledd i klær, som han hadde fått av konger som kom fra alle jordens kanter. (2 Krøn 9,23-24).
Men all denne prakt, som Salomo var kledd i og omgav seg med, ble likevel overgått av naturens blomsterprakt som Gud skaper. Jesus sier: ”Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.” (Mat 6,28b-29). Om dette synger vi også i en av våre sommersalmer: ”De fagra blommors myckenhet med större prakt och härlighet än Salomos dig gläder.” La oss i undring takke Gud for skaperverkets skjønnhet!
Salomo var sønn av David og Batseba. De fikk ham etter at den første sønnen døde. Skriften sier: ”David trøstet Batseba, sin hustru, og han gikk inn til henne og lå hos henne. Hun fødte en sønn, som han kalte Salomo. Og Herren elsket ham. Han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja, for Herrens skyld.” (2 Sam 12,24-25). Navnet Jedidja betyr Herrens elslskede. Salomo vokste opp og ble etterhvert Davids etterfølger på kongetronen. Han regjerte i Israel i over 40 år.
Salomo var rikt utrustet av Gud. Særskilt kjent er hans store visdom. Da Salomo var ung åpenbarte Herren seg for ham i en drøm. Gud sa: ”Be om det du vil jeg skal gi deg!”. Salomo ba i sin ydmykhet om et lydig hjerte så han kunne være dommer for Guds folk og skille mellon godt og ondt. Gud svarte Salomo: ”Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, så vil jeg gjøre det du ber om. Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg.Og det du ikke har bedt om, vil jeg også gi deg, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager.” (1 Kong 3, 5, 9,11-13).
Gud ga Salomo et klokt og forstandig hjerte. ”Han var visere enn alle mennesker” (1 Kong 4, 31). Derfor kom man ”fra alle folk for å høre Salomos visdom.” (1 Kong 4,34). Gjennom sin spesielle utrustning kunne Salomo også dømme i ulike tvistespørsmål blant Israels folk. Et spesielt eksempel på dette kan man lese om i 1 Kong 3,16-28.
Herren hadde også utrustet Salomo med en særskilt poetisk gave. ”Han laget 3000 ordspråk og hans sanger var ett tusen og fem.” (1 Kong 4,32).
Salomo fikk være det menneskelige redskapet til å, under den hellige Ånds innåndelse, nedtegne tre av Bibelens bøker, nemlig Salomos ordspråk, Predikantens bok og Salomos høysang. Salomo var altså utvagt og utrustet av Gud. På noen områder er han et forbilde på Jesus, han som eide visdom og Ånd uten mål.
Det gikk rykter om Salomo. Hans visdom ble vidt kjent og mange både fra Israel og landene rundt omkring kom for å se og høre ham. Slik var det også med Jesus. Ryktet om Mesteren, hans mektige ord og gjerninger spredte seg raskt. Mange kom for å møte denne merkelige mannen.
Salomo fikk blant annet besøk av dronningen av Saba. Vi leser i 1 Kong 10, 1-3: ”Da dronningen av Saba hørte gjetordet om Salomo, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter.… Da hun var kommet til Salomo, talte hun med ham om alt som lå henne på hjertet. Men Salomo svarte på alle hennes gåter. Det var ikke ett ord av det hun sa, som var skjult for kongen, så han ikke kunne svare på det.”
Dronningen av Saba ble ble svært forundret av alt hun hørte og så ved besøket i Jerusalem. Det overgikk alt hun har kunnet forestille seg. Ryktet om Salomo var sant, men virkeligheten viste seg å overgå alt hun hadde hørt. ”Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten!”, sier hun. Mange mennesker som har møtt Jesus til frelse har sagt lignende. Det man gjennom ryktene hadde hørt om Frelseren var sant. Men det å personlig bli delaktig i frelsens virkelighet var mye mer og mye større enn det man hadde kunnet tenke seg.
Hvordan er det for deg, kjære leser? Kjenner du Jesus? Ja, du har trolig hørt en hel del om ham. Kanskje du har fått kristen undervisning helt fra barndommen. Men kjenner du ham? Har du møtt ham som din Frelser? Et kristent liv kan ikke bygge på omtaler. Det innebærer et personlig møte med Jesus Kristus der en fortapt synder får høre forsonerens ord: ”Dine synder er deg tilgitt”. Har du opplevd dette? Er du frelst? Har du fått del i hans rikdommer, syndernes forlatelse og fred med Gud?
Dronningen av Saba samtalte med Salomo ”om alt som lå henne på hjertet”. Slik får du tale med Herren Jesus om alt som ligger deg på hjertet. Du får legge ditt syndige og syke hjerte inntil Frelserens hjerte. Og hans løfte gjelder også deg: ”Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.” (Joh 10,10).
”Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For hun kom fra de fjerneste strøk av jorden for å høre Salomos visdom. Og se, her er mer enn Salomo.” (Mat 12,42). Her er mer enn Salomo? Hva mener Jesus? Jo, han tenker på seg selv. Han er den himmelske Salomo som er mye mer enn den jordiske Salomo.
Men nå blir det store spørsmålet: Skal dronningen av Saba bli deg til dom? Hun, med sin lille kunnskap, søkte og fant Salomos visdom. Du, som har hørt så mye om Jesus, har det fått føre deg til ham? Er du frelst av Guds visdom, Kristus?
Frelsen, syndenes forlatelse, kunne ikke ordnes med sølv eller gull. Nei, sier apostelen Peter, dere blev ikke kjøpt fri ” med forgjengelige ting, med sølv eller gull … men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam” (1 Pet 1,18-19).
Det som er verdifullt i jordisk mening holder ikke til vår frelse. Det må være av himmelsk verdi. Jesu blod, som renser fra all synd, er dyrebart for Gud.
Salomo peker i visse henseender fram mot Jesus. Men han er bare et svakt forbilde.
Salomo bryter også mønsteret. Han gikk sine egne veier og blir derfor også et advarende eksempel for oss.
Kong Salomos liv hadde vært som en soloppgang. Han hadde gått fra klarhet till klarhet. Gud velsignet ham. Han fikk også bygget templet, som David ville, men ikke fikk. Det var en velsignet tid. En byggeperiode som pågikk i sju år med tempelinnvielsen som høydepunktet.
Men så, smått om senn hendte det noe med Salomo. Vi aner en solnedgang over Salomos liv. Når vi går inn på dette, lå oss da ikke glemme hva vi tidligere har påpekt, at dette er skrevet til undervisning for oss. I det som nå skjer står Salomo som et advarende eksempel. Ta advarslen på alvor!
Hva var det som skjedde? Salomo ville ikke bryte med synden. Han elsket Herren og ville ha Guds velsignelse, men ville ikke i alt følge Herrens ordninger.
I 1 Kong 3,3 leser vi: ”Salomo elsket Herren, så han fulgte sin Far Davids forskrifter. Men han ofret på haugene og brente røkelse der.”
Legg merke til ordet ”men” i dette bibelverset. Salomos gudsdyrkelse var et kompromiss! Men Gud er ikke fornøyd med et delt hjerte. Han vil ha oss helt og fullt. Alle slags ”kombinasjonskristendom”, der vi forsøker å forene både Gud og verden eller vår egen hjemmelagde ”kristendom”, er under Guds dom.
Salomos hjerte var delt. Det fantes et ”men” i hans liv. Det begynte allerede i unge år og han lot det fortsette. Han stod på skråplanet. På vei mot avgrunnen, midt i all ytre ære og glans.
Det tales iblant om at vi skal være tolerante. Og på det menneskelige planet er det ofte rett. Men en kristen må aldri bli tolerant i forhold til synden. Det er livsfarlig å tåle eller begynne å akseptere synd, uansett hva det så gjelder. Synden skal bekjennes og bekjempes. Finns det et ”men”, ett unntak, i ditt liv?
Jesus og et liv i bortforklart eller forsvart synd henger ikke sammen. Det kan lenge se ut som om det går an å forene. Men til sist skal det vise seg at det er umulig å kombinere Jesus og synden. Enten kommer Jesus til å skille deg fra synden (slik at du blir redd for den) eller så kommer synden å skille deg fra Jesus (kanske sukssesivt, uten at du merker det).
I 1 Kong 11,4 finnes en tragisk opplysning om Salomos utvikling da han ble gammel. ”Da Salomo ble gammel,vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herrens hans Gud.”.
Salomo begynte å dras mot kvinner av andre folkeslag, som Herren uttrykkelig hadde sagt at de ikke skulle ha fellesskap med. Det kan vel ikke være så farlig, tenkte Salomo kanskje og ga seg selv større og større friheter. Allerede tidligere i livet hadde han gjort private unntak fra Herrens ordninger.
Faren er også stor for at kristne i vår tid selv begynner å bedømme hva vi kan gi oss inn på. mange lager sine egne normer. I noen tilfeller gjør de slik det passer dem. Det Herren har sagt kommer i andre rekke. Vi glemmer så lett, at syndefordervet, vår onde natur, alltid drar i feil retning. Og tillater man en synd, aksepterer man snart også en annen. I Salomos tilfelle gikk utukt og avgudsdyrking hånd i hånd.
Gud godkjenner aldri et dobbeltliv der vi forsøker å kombinere synden og Jesus. Slik var det også for Salomo. ”Da ble Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt hjertet bort fra Herren.” (1 Kong 11,9).
Det foræderiske er at det er så vanskelig å oppdage hjertets hemmelige frafall. Kanskje livet ikke forandres så mye i det ytre. Salomo sluttet jo neppe med sine tempelbesøk og omsorgen for tempelet. Gudstjenstelivet fortsatte som vanlig, men det hadde hendt noe i hjertet. Ja, kanskje ble det til og med bare mer av liturgisk stas og prakt i Guds hus, men mindre av sannhet og ydmykhet i hjertet.
Hvordan gikk det for Salomo til sist? Bibelen taler ikke om noen vekkelse og omvendelse for Salomo før han døde. Ingen ting tyder på noen forandring av Salomos åndelige tillstand. Men dommen tilhører alene Herren.
Gud vil gjennom Salomos livshistorie tale til deg og meg om hvor viktig det er å ha sin sak med Herren i orden. At vi daglig flyr till ham som er mer enn Salomo, Herren Jesus Kristus. Holder vi til der, gjelder Skriftens ord: ”Så er det da (svensk: nu) ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.” (Rom 8,1). I Kristus har et Guds barn også en herlighet, som langt overgår Salomos herlighet, en herlighet som dessuten aldri kan miste sin glans. Den er evig. ”Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet.” (Jes 60,19).
(Fra Pietisten nr 5/2014. Oversatt fra svensk. Gjengitt med tillatelse fra forfatter)