I forordet til den latinske utgaven av Luthers skrifter (1545), forteller Luther om sin såkalte tårnopplevelse. Denne er omdiskutert i forskningen. Det gjelder tidspunktet, og hva begivenheten innebar. I følge Luther selv, førte tårnopplevelsen til at han endelig forstod Bibelens budskap om frelsen. Luther gjenoppdaget en sannhet i Skriften som jeg er redd vi glemmer på nytt i vår tid, nemlig at Gud frelser mennesket ved å gi den rettferdigheten han selv krever i sin lov.
Før Luther fikk sin oppdagelse, hadde han gått gjennom en tung prosess. I samsvar med datidens kirkelære og fromhetsforskrifter, hadde han strevd for å oppnå Guds nåde. Så gikk det opp for ham at Gud gir syndsforlatelse til den som tror på den frelsen Gud allerede har gjort ferdig i Jesus Kristus. I senere luthersk tenkning nedfelles noen av de sannhetene som Luther fant frem til ved tårnopplevelsen, i læren om omvendelsen. Omvendelseslæren er ikke entydig i luthersk tradisjon. Den må derfor alltid gjennomtenkes i lys av Skriften, slik at den gir mennesker hjelp til å finne hvile i evangeliet.
Det å bli omvendt og frelst er å gå fra død til liv. Det som skjer i omvendelsen, må derfor forstås i lys av Skriftens lære om syndefall og frelse. Bibelen stiller det første menneske Adam og Jesus Kristus opp mot hverandre. Ved Adams fall kom synd og død inn i verden. Ved Jesus Kristus kom livet og lyset som Gud opprinnelig skapte mennesket for, tilbake. (Rom 5, 12ff). Skriften lærer at hele menneskeheten ble innesluttet i Adams fall. Som følge av dette, fødes vi alle inn i verden som åndelig døde, som syndere, under Guds dom. Ved troen på Jesus Kristus flyttes mennesker bort fra dommen. De innesluttes i Jesu død og oppstandelse, og får ved det livet med Gud tilbake. Det er denne bevegelsen som skjer, når et menneske omvendes. Det gir derfor mening å si at omvendelse er at Gud flytter et menneske fra syndens og dødens domene til Jesu og livets domene.
Dypest sett er det Gud som flytter mennesket fra døden til livet. Dette utelukker selvsagt ikke at omvendelsen også har en subjektiv side. Et menneske som blir omvendt, får derfor en bestemt opplevelse av å gå fra død til liv. Mennesker lar seg ikke bevege til tro på Jesus Kristus uten videre. De må overbevises om sin sanne stilling i forhold til Gud, slik at de får behov for frelsen. Det betyr at deres forhold til synden og til Gud må åpenbares for dem. Dette kan bare skje i møte med Guds ord. Guds ord har nemlig en side ved seg som fører mennesker inn i en åndelig dødsprosess. I luthersk terminologi kalles denne siden ved Ordet for Guds lov. Loven er alle ord i Skriften som viser hva Gud krever av oss. Loven fremstår som betingede løfter, og i Skriften heter det at den som oppfyller loven skal leve ved den (3 Mos 18, 5). Saken er imidlertid at loven ikke har den virkningen på oss som vi gjerne tror. I stedet for å gi kraft og liv, fører den mennesker inn i den åndelige dødsprosessen. Loven dømmer og anklager, og gir oss erfaring av å være kalde, likegyldig og døde i forhold til Gud. Apostelen Paulus skriver like ut at budene fremprovoserte tross og lyst til synd i ham. Loven som var til liv, ble til død for meg, skriver han i Rom 7, 10.
Jeg tror noen opplever dette også i vår tid. De forsøker å bli levende kristne ved å følge diverse oppskrifter, metoder, eller bud. Men – det de strever med fører til det motsatte av det de forventer. De synes ikke de får til å være kristne, og dette skaper angst for Gud, sinne mot ham, og reell frykt for dommen. Dersom disse ikke får hjelp til å forstå det de går gjennom, kan det ende med åndelig havari. Nettopp her kan en påminnelse om hva Luther oppdaget i Skriften bli til hjelp. Luther gjenoppdaget en glemt sannhet, nemlig at loven ikke er gitt for å gjøre oss levende. Loven er ikke gitt som middel til frelse, men for å ta fra oss troen på at vi kan bli slik Gud krever. Loven fører oss inn i omvendelsens dødsprosess, slik at vi ikke lenger kan unnskylde oss overfor Gud (Rom 3, 19).
Hva vil Gud med dette? Han vil føre oss inn i en situasjon som gjør det mulig for ham å gi oss sin frelse. Gud vil skape troen i oss, slik at vi tar imot hans frelse, og med et utrykk fra dataspråket kan vi si, at Gud vil «legge oss inn» i Jesu død og oppstandelse. Han vil med andre ord regne Jesu død som din død og Jesu lovoppfyllelse som din lovoppfyllelse. Gud vil med andre ord la deg gå fra død til liv, ved troen på Jesus Kristus. For å forstå hvordan dette kan skje, er det nødvendig å si noen ord om hva tro er. Her får vi hjelp av Luther og hans yngre medarbeider Melanchthon.
Det sies at det egentlig var språkgeniet Melanchthon som hjalp Luther til klarhet i hva tro er. Han tok utgangspunkt i grunnteksten, og viste at tro er tillit og fortrøstning. Dersom tro defineres som tillit, gir det hjelp til å tenke rett, særlig om forholdet mellom troen og viljen. Mennesker har en ulykksalig tendens til å tenke at viljen bestemmer over troen, og at troen derfor er en funksjon av viljen. Saken er at forholdet er motsatt. Det er ikke viljen som bestemmer over troen, men troen som bestemmer over viljen. Slik er det fordi troen er tillit. Når det blir klart for oss at troen er tillit, får vi hjelp til å forstå hvordan et menneske blir troende. Vi forstår det kanskje best når vi tenker på hvordan tillit oppstår mellom mennesker. Tilliten kommer som en umiddelbar følge av det inntrykket noen gjør på oss. Vi velger ikke å ha tillit til noen, tilliten bare kommer. Slik er det også med troen på Jesus Kristus. Den kommer som følge av det vi får høre om ham. Slik var det med reformatorene, og slik er det nå.
Den frelsende troen skapes av budskapet om at Jesus døde og oppstod for at vi skulle unnslippe Guds dom over våre synder, og få evig liv i ham. I Jesus Kristus gikk den evige Gud inn under sin dom over menneskehetens synder. Men Jesus – han som tok syndeansvaret på seg, var selv det ene menneske som hadde oppfylt Guds lov og vunnet retten til det evige livet. Med andre ord: Jesus ble oppreist fra de døde fordi han ved sin rettferdighet hadde fått retten til evig liv. For - den som gjør etter loven, skal leve ved den (3 Mos 18, 5).
Det vi her har skrevet viser at det er nødvendig å besitte lovens rettferdighet for å få det evige livet. Denne rettferdigheten er uoppnåelig for oss dersom vi skulle søke å nå den ved egne gjerninger. Dette måtte Luther innse da han kjempet for å få fred med Gud. Men – så oppdaget han noe annet, og denne oppdagelsen gav ham troens tillit til Gud. Det gikk opp for ham at Guds rettferdighet er noe Gud gir synderen, og at retten til evig liv gis sammen med dette. Ved troen ikles synderen Jesu rettferdighet, og det er rettferdigheten som blir gitt ved troen på Jesus, som kvalifiserer oss til det evige liv – ikke våre gjerninger og rettferdighet – men bare Jesu rettferdighet. Kanskje trenger vi å oppdage denne bibelske sannheten på nytt i vår tid?
(Fra Dagen 2014, med tillatelse av forfatter)