Artikel nr 1 fra blad nr 5-2014
Emne: Leder
Det var en profet blant oss...
Av Eivind Gjerde

Men forstod vi det? Noen forstod det. Det fleste gjorde det ikke. 

Børre Knudsen døde 17. august 2014 i familiens hytte i Mestervik. Familien var samlet rundt ham, da Herren ga ham hjemlov. Børre Knudsen ble 76 år. De siste årene var han plaget av sykdommen Parkinson. 

Få personer i Norge er blitt usatt for mer forfølgelse, svik og motstand enn han. Børre Knudsen ble også forkastet og sviktet av ledere i Den norske kirke. Men hans sterke kamp for, og vitnesbyrd om, det ufødte livet, er blitt kjent og hørt over hele landet. 

Børre Knudsen og hans tros- og kampfelle for menneskeverdet, Ludvig Nessa, er blitt kritisert for deres såkalte kontroversielle metoder i kampen for det ufødte livet. 

Det som er sannheten, er at ingen av deres metoder har vært virkelig kontroversielle! Sett i forhold til de avskyelige myrderiene på de ufødte barna, er det de har gjort, noe vi alle skulle ha gjort. Men vi gjorde lite. 

Hva var det ”kontroversielle”? Vi siterer fra wikipedia.no:” De aksjonerte i form av salmesang og bønn ved gynekologiske avdelinger ved flere sykehus, foretok symbolske fosterbegravelser og brukte fosterdukker innsmurt i ketsjup som virkemidler i forskjellige sammenhenger. Mange av de symbolske aksjonene, som da Knudsen på den jødiske forsoningsdagen (yom kippur) knelte ned foran Stortinget og tømte et kar med bukkeblod over hodet, fikk stor oppmerksomhet i media og presse. Både ved denne og mange andre anledninger ble Knudsen og hans medprotesterende arrestert av politiet”. 

Er bønn og salmesang ved gynekologisk avdeling kontroversielt i forhold til planlagt drap på uskyldig menneskeliv?

Er symbolske begravelser og fosterdukker innsmurt med ketsjup kontroversielt i forhold til at kirurgen river et foster i stykker med sine abortinstrumenter? 

Er det å knele framfor Stortinget og tømme bukkeblod over sitt hode kontroversielt i forhold til at menneskebarn blir sugd i filler av helsepersonell i grønne anestesifrakker? 

De som mener at Børre Knudsen og Ludvig Nessas metoder var kontroversielle i forhold til de forferdelige drapene abortloven førte med seg, er blinde for hva saken egentlig dreier seg om. 

Ikke noe menneske har rett til å ta menneskeliv. Gud har gjennom det femte budet, ”Du skal ikke slå i hjel” (2 M 20,15) satt sitt kjærlige og sterke vern om alt liv fra unnfangelsen av og til naturlig død. 

Børre Knudsens kamp var en kamp for det 5. budet, men mye mer enn det. Børre Knudsen kjempet i første rekke for Guds Ords autoritet, og for et bibelsk budskap om skapelsen og frelsen i Jesus Kristus. Børre Knudsen kunne ikke tie om drapene på Jesu minst små. Han kunne ikke tie om at de menneskelivene som var skapt i Guds bilde, og som Jesus Kristus gav sitt liv og blod for å frelse, skulle dø før de fikk se dagens lys. 

For denne rettferdige og profetiske kampen fikk han lide. Han fikk oppleve Jesu ord til sine disipler: ” Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, så skal de også holde deres” (Joh 15,20). 

Børre Knudsens profetiske tjeneste var mye større og viktigere enn vi er klar over. Forkynner og forfatter Johannes Kleppa skriver om den tjenesten han fikk: 

”Den rike bibelske fylden i Knudsens forkynning gav ei særleg tyngde til kva det inneber at mennesket er skapt i Guds bilete, og dette gav bibelsk bakgrunn til å forstå openberringa av Guds vilje på Sinai og openberringa av forsoninga på Golgata. På dette viset var det ei sterk forkynning av lov og evangelium, ei forkynning som ramme samvitet. Det skapte sann erkjenning ved Guds lov og sann frigjering ved evangeliet. Det var på denne bakgrunnen også hans offentlige kamp mot friabortlova og fosterdrapet fekk si kraft, både i hans eige liv og som åndsdemonstrasjon i folket – anten folk vart overtydde eller avviste det i trass (Dagen 21.august 2014). 

Børre Knudsens mektige kamp for det ufødte livet, rammet i samvittigheten. Innerst inne vet alle mennesker at abort er drap, men mange vil ikke vedgå det. Derfor blir reaksjonene så sterke når noen setter ord på den himmelropende synden fosterdrap er. 

Vi som bekjenner troen på Jesus Kristus og vil følge Hans bud, må videreformidle arven fra Børre Knudsen. Det vil koste oss smerte og motstand, men også rik velsignelse. Tenk om mange av dem som har støttet abortloven, oppmuntret til abort, deltatt på et abortinngrep eller tatt abort, fikk se sin synd i Guds Ords lys. Det ville bli folkevekkelse. La oss be om at den må komme som et mektig himmelsk vårvær over vårt formørkede og forvillede folk: ”Be så skal dere få” (Mat 7,7).