• Velkommen
• Les artikler
• Bibelstudium
• Forkynnelse
• Lære
• Liv
• Bibelsk sjelesorg
• Aktuelt
• Dikt
• Bestill!
• Møter
• Støttefond
• Abonnere
• Kontakt oss

Mennesket er den ypperste skapning på jorda. Det er skapt i Guds bilde, skapt til mann og til kvinne. Kjønnspolariteten er en viktig del av Guds skaperplan. Det første ekteskapet på jord ble inngått i paradis. Guds ord sier: ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød” (1 M 2,24). I det seksuelle samliv blir mann og hustru ”ett kjød”.

Luther sier i forbindelse med det 6. bud at Gud priser og ærer ektestanden og fortsetter: ”Derfor vil han også at vi skal ære ekteskapet og at vi skal holde det oppe og leve i det som en guddommelig, salig stand. Dette er jo den første stand han har innstiftet, og derfor har han også skapt mann og kvinne forskjellige – som enhver kan se – ikke til utukt, men for at de skulle holde seg til hverandre, være fruktbare, få barn og oppdra dem til Guds ære.” (Luthers store katekisme).

Ifølge Guds ord er ekteskapet en skaperordning som gjelder så lenge denne tidshusholding varer. Men etter oppstandelsen fra de døde tas det ikke til ekte, heller ikke blir det gitt til ekte, sier Jesus (Luk 20,35). ”For de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn” (Luk 20,36). 

Ifølge Guds ord er ekteskapet og familien den viktigste sosiale enhet i samfunnet. Øivind Andersen sier om dette: «Derfor har sjelefienden like fra først av prøvd å ødelegge ekteskapet. Sanne ekteskap og kristne hjem hvor det leves rett etter Guds ord, er farlige for djevelen. Det er grunnlaget for Guds rike menneskelig sett. Hvis djevelen ikke får ødelegge ekteskapet, får han ikke ødelagt et folk. Men kan det lykkes ham å ødelegge ekteskapet og den Guds ordning som gjelder for det, så ødelegger han selve folket, og folket går til grunne.»

I juni 2008 vedtok Stortinget en ny ekteskapslov som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2009. Denne nye loven fikk tilbakevirkende kraft slik at nå er alle ekteskap registrert i den nye loven, også dem som ble inngått før 1. januar i 2009. 

Filosofen Nina Karin Monsen sier: ”Den nye ekteskapsloven fra 1. januar 2009 vil endre vår forståelse av begrepene ekteskap, foreldre, barn, familie og slekt på en radikal måte – de gamle definisjonene er blitt forvist fra lovgivningen og gjort ugyldige. Homofile, sosialister og liberalister har tilranet seg definisjonsmakten over ekteskapet; de har ikke bare avkristnet det, men de har gjort det til et redskap for radikalliberal familiepolitikk.” (Fra boka ”Kampen om ekteskapet og barnet”. 

Norsk lov har før 2009 stilt krav om at ekteskapet gjelder for én mann og én kvinne. Men i den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven er dette kravet fjernet. Nå kan to kvinner gifte seg med hverandre og likedan to menn. Følgelig er den tidligere ekteskapsloven forkastet og erstattet med en humanistisk og sekulær lov som alle landets gifte innbyggere nå er registrert i uten å ha blitt spurt om samtykke. 

En kan gjerne spørre hvem har gitt Stortinget mandat til å omdefinere og dekonstruere ekteskapet? Stortinget hadde ikke noe mandat til å gjøre det. Det var brudd både med Grunnloven § 2 og med menneskerettserklæringen. Dessuten er det brudd med kristendommen. Den nye loven er uttrykk for et opprør mot Guds gode skaperordning. Det er en sekulær og ateistisk ideologi som ligger bak hvor Den treenige Gud er detronisert. Velferdsstaten er nå opphøyd til ”gud”. 

Men ikke bare politikere står ansvarlig overfor Gud og skal en dag gjøre regnskap for sine gjerninger, men også biskoper, prester og lekfolk skal stå til ansvar. 

Kirkemøtet i Kristiansand 3.-8. april 2014 viste at nesten halvparten av delegatene gikk inn for at Dnk burde utarbeide forbønnsliturgi for homofile par som hadde inngått borgerlig ”ekteskap”. En stor del ville også at Dnk skulle være åpne for å vie homofile par.

Åtte av tolv biskoper i Dnk aksepterer ”homofile ekteskap” selv om Bibelen sier at de som lever i homofile forhold, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9-10). 

Ved bispevigslingen har den enkelte lovet å ta vare på den apostoliske lære etter kirkens bekjennelse og rettlede og oppmuntre Herrens tjenere i menigheten, likedan å fremme og bevare enheten i Guds kirke, til pris og ære for Guds hellige navn. Avslutningsvis ble den enkelte biskop spurt: ”Lover du for Guds åsyn og i denne menighetens nærvær at du vil gjøre dette med troskap, ved den nåde Gud vil gi deg?” 

I lys av dette løfte som biskopene har avlagt, både overfor Den treenige Gud og menigheten, er det beklagelig, trist og forstemmende at de kan gå inn for noe som i følge Guds ord, er synd og utelukker fra Guds rike. 

Et av Dnks bekjennelseskrifter, Augustana, artikkel 28, sier: ”Men når de lærer eller fastsetter noe som strider mot evangeliet, da har menighetene en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem. Mat 7,15: ”Vokt dere for de falske profeter.”Gal 1,8: ”Selv om en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium, han være forbannet.” 2 Kor 13,8: ”Vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.” 

Vi må bare konstatere at kirkesplittelsen er et faktum, regissert av kirkens ledere. Men de fire biskoper som utgjør mindretallet, har heller ikke tatt konsekvensen av Dnks basis, Bibelen og bekjennelsen, og erklært de åtte for å være vranglærere og ansvarlige for kirkesplittelse.

Vi er i dag vitne til en kulturrevolusjon i samfunnet. Homofile pressgrupper, sosialister og liberale krefter har fått gjennom sin sekulære og ateistiske ideologi. Men hva som er enda verre er at biskoper, prester og lekfolk, bevisst eller ubevisst, arbeider for å føre denne ideologi inn i Dnk uten å ta hensyn til hva Skriften og bekjennelsen sier. 

Vi er vitne til et stort frafall. Tidsånden, som ”denne verdens gud” står bak, er nå rettessnor for mange, og de bibeltro synes å bli færre etter hvert. 

Men la oss ikke miste motet, men fortsette å be og forkynne Gud hellige ord til vekkelse, frelse, oppbyggelse og evig salighet.