Det var landshøvdingen Pilatus som sa disse ordene. Etter torturen fra romerske soldater, hudstrøket og mishandlet, med en tornekrone på hodet og en purpurkåpe om skuldrene, hånet og bespottet, førte Pilatus Jesus ut til folket og ropte: ”Se det menneske!”
Hans ønske var nok å skape medynk. Han hadde jo ikke funnet Jesus skyldig i noen av deres anklager, og hans ønske var å gi Jesus fri. Nå mente han å ha etterkommet folkets urette krav om straff for denne mannen. Nå fikk det være nok! Dermed kunne han selv også gjerne bli ferdig med denne brysomme saken. Men svaret han fikk tilbake var et folkebrøl: ”Bort med ham! Korsfest ham! Korsfest!”
Se det menneske! I ettertid har denne setningen stått der. Ikke bare som noe som ble sagt i en dramatisk begivenhet i Jerusalem for om lag 2000 år siden, men som en intens og sterk utfordring står den der: Gi akt på denne mannen! Gi akt på hvem han er, og hva han har gjort!
Stans opp og gi akt på det som skjedde denne dagen i påskeuka! Se hva Bibelen sier om Jesu stedfortredende lidelse, død og oppstandelse! For her fullbyrdes det som Gud selv fra evighet av hadde bestemt for den syndige og falne menneskeslekt. Visst var det Pilatus som ropte ut ordene: ” Se det menneske!” men bak Pilatus står Gud selv. For ”Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet...” leser vi i Rom 3,25.
Det er avgjørende viktig å komme i stillhet for ordenes tale, for over en åpen bibel, bare i bønn og stillhet, vil Ånden selv lede deg inn i disse dype sannheter om din frelse.
Mange vil nok forsøke å forstå Jesu lidelse og samtidig finne svaret på hans død på korset. Mange kloke utsagn er blitt gitt gjennom tidene, men det er ikke noe menneske gitt intellektuelt å forstå og forklare korsets gåte, for korsets budskap lar seg ikke fatte ved menneskets tanke og fornuft. Nei, dets rikdom og innhold kan bare tas imot i ydmyk tro og tillit. Bare Ånden kan tolke for ditt hjerte hva korsets budskap betyr.
”Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud ” skriver apostelen Paulus i 1 Kor 2,10. For den ufrelste verden er ordet om korset en dårskap, en motbydelighet og en tåpelighet, men det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (1 Kor 1,18). Det var altså Guds vilje at vi som er kommet til liv i Gud ved troen på hans navn, skal være Kristi medarvinger og få del i Guds herlighet, derfor måtte Sønnens vei til herligheten gå gjennom fornedrelse. Han måtte bli en av oss, ”bli sine brødre lik i alle ting”.
Hva innebærer Jesu fornedrelse? Jo, den innebærer at han, den rene og fullkomne, måtte bli syndebæreren og Guds sonofferlam. ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud ” (2 Kor 5,21). Jesus ble ingen synder. Hans liv var fullkomment og uten synd. Ja, han er det eneste menneske på jord som dette kan bli sagt om at han er ”en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd ” (Heb 4,15). Han ble slått og gjort elendig. Straffen lå på ham, sier Jesaja boken (Jes 53). Ja, han ble gjort til synd for oss. Alt dette innebar at han måtte lide syndens bitreste konsekvenser og smake fortapelsens sværeste kvaler. Hvorfor? Jo, for at vi skulle ha fred, for at vi skulle stå rettferdige for Gud i ham. ”Se det menneske!” sa Pilatus. Og jeg vil spørre deg: Ser du ham? Det var dine synder han bar. Hele ditt skyldbrev tok han ansvaret for, og det fikk sitt oppgjør. Gud tok det bort da han naglet det til korset. Ser du det? Tror du det? Jeg spør ikke om du intellektuelt kan fatte det, for det kan ingen. Men tror du det? Det er saken. Gjør du det, da eier du syndenes forlatelse i Jesu navn. Vi skjønner det ikke med vår tanke og vår fornuft, da korsets gåte forblir et mysterium. Men hvor godt det er likevel å få bekjenne:
”Ja, jeg tror på korsets gåte!
Gjør det Frelser av din nåde!
Stå meg bi når fienden frister!
Rekk meg hånd når øyet brister!
Si: Vi går til paradis!”
Den som slik får lov å se inn i dette veldige drama og det uhyggelige som utspant seg der hos Pilatus og på Golgata, ser samtidig noe forunderlig stort; han får si med sangeren:
”Jeg ser mitt skyldebrev til korset naglet blev, og i hans grav i haven der er min synd begraven.” Og han kan stemme i:
”Det skjønneste i verden som mine øyne så
er kongen i hans skjønnhet med tornekronen på.”
Hele Jesu liv var en lidelse. Han lærte lydighet av det han led. Allerede i Getsemane møtte han lidelsens dypeste smerte. Ja, der ropte han i sin nød: ”Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil ” (Mat 26,39). Så hard var Jesu sjelekamp i Getsemane, at hadde ikke en engel styrket ham, ville han segnet om. Men han skulle ikke og kunne ikke dø der, nei, han måtte dø på forbannelsens tre, forkastet både av mennesker og av Gud. Han måtte lide døden og smake døden for oss alle, og under Guds forbannelse, i dødens grufulle mørke, var det han ropte ut: ”Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Mat 27,46). Så dypt måtte han fornedres.
”Så sank du i vår jammer ned så dypt, så dypt som ingen vet.”
Men fra korset lød det også et seiersrop: ”Det er fullbrakt!” (Joh 19,30). For han som hang på korset er seierherren.
”Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset” (Kol 2,15). Ja, han ble kronet med herlighet og ære.
Har du fått se denne Jesu herlighet? Han er seierherren, og Jesu blod dekker over alle dine og mine synder.
Kjære evighetsvandrere, det gjelder å se det mennesket, Menneskesønnen som teksten taler om. I ham eier du en levende og herliggjort Frelser. Ja, gi akt på ham!
Alt han har vunnet har du fått del i, du som tror på hans navn. I dag har han inntatt plassen ved Majestetens høyre hånd i det høye. Han er vår talsmann hos Faderen. Han er din og min stedfortreder som taler vår sak fram for Gud, og derved kan han frelse deg fullt og helt. I sin nåde ga Gud sin enbårne sønn som sonofferlammet for all verdens synd. Det var dette offeret som måtte til og som alene kunne opprette fallet. Men verket er fullført. Gjelden er betalt. Seieren er vunnet.
Spørsmålet blir bare om du ser Jesus i hans frelsesverk?
”Ser du din Frelser på korset?
Ser du den kamp han har?
Ensom, forlatt av alle, ja, av sin egen Far.
Det var for våre synder at han på korset hang,
kun for å frelse verden fra nød og undergang.
Ser du de naglede hender, ser du hans sides sår?
Se, kjære venn som enda borte fra Jesus går
Kom med din synd til Jesus, han som deg elsket så,
skynd deg å motta frelsen som du i dag kan få!
Å, min kjære Jesus, aldri fatter jeg
at du kunne lide korsets død for meg.
Takk at lyset skinner alltid klart derfra!
Takk for hver som finner deg på Golgata!”
Klikk her for å åpne eller laste ned hele dette nummeret av Bibelsk Tro som PDF