”Jeg ser deg, O Guds Lam, å stå på Sions bergetopp;
men akk, den vei du måtte gå,
så tung og trang der opp!
Å byrde som på deg var kast,
all verdens skam og last!
Så sank du i vår jammer ned
så dypt som ingen vet.”
Slik synger den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson på 1700-tallet.
I den stille uke fra palmesøndag til påskedag følger vi Jesu lidelse på en særlig måte.
Men Jesu lidelse for vår skyld, dette at Han er det Guds Lam som bærer verdens synd, er et budskap som kommer tydelig til uttrykk allerede i de første avsnittene i evangeliene, i julebudskapet.
Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene. Men både påske- og julefeiringen er for folk flest bare forbundet med ferietid, familiesamvær og andre koselige tradisjoner. Særlig i påsken er man opptatt med ”påskefjellet”, ski - og hytteferie, snø og brun hudfarge.
Alt dette er mer og mindre vel og bra. Behagelig og koselig for vårt legemlige ve og vel. Det er mange andre verdslige innslag og folkelige uttrykk slik som påskeegg, påskeharer og påskekrim
Også vi som gjerne vil høre Jesus til er mer eller mindre opptatt med og grepet av verdslige tradisjoner. Kanskje det kunne være på tide å rette oppmerksomheten mer på det sentrale budskapet både i påsken og jula, ja, også pinsen.
Det budskapet som kommer til uttrykk i alle våre kristne høytider gjelder alle mennesker hele året. Både jula og påsken handler om Guds uendelige kjærlighet til oss mennesker. Alle kapitler fra første til siste i Det Nye Testamentet forteller oss hvordan den hellige Gud handler gjennom Jesus Kristus for å frelse deg og meg.
Allerede Jesu ættetavle viser oss hvor stor kjærlighet Gud har til sine ypperste skapninger, menneskene. Kan man finne oppbyggelse i slektstavler, spør du kanskje. Bibelen legger stor vekt på at frelsen fra Gud skjedde i historien. Det er ikke bare en religiøs ideologi eller en filosofisk idé. Men det er en historisk begivenhet. Jesus, Guds Sønn, kom som et ledd i en bestemt slekt, et sant menneske som samtidig er sann Gud. Ættetavla viser at Han er jøde født i Israel. Hans slekt går tilbake gjennom David for å vise at Han har rett til å sitte som hersker på Davids trone. Det hører ennå framtiden til.
Ellers merker vi oss noe viktig når det gjelder Jesu ættetavle. Der er fire kvinner som er listet opp, foruten Maria, Jesu mor. Det er uvanlig at kvinner omtales i jødiske ættetavler. I Jesu ættetavle finner vi Tamar, som solgte seg som prostituert til Juda, sin svigerfar. Videre har vi Rahab, som var en kana’anittisk skjøge i Jeriko. Så har vi Rut, en moabittisk kvinne, altså ikke jøde. Og så er det Batseba, som var involvert i en synd. På samme tid legger ikke Bibelen heller skjul på at forfedrene var syndere. Men det er godt å vite at Guds nåde sletter ut alle synder.
Med dette vil jeg gjerne få vise at til og med ættetavlene i Bibelen viser oss Guds uendelige kjærlighet til oss.
Denne Guds kjærlighet ble ikke tatt imot blant menneskene. ”Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham” (Joh 1,11). Profeten Jesaja som i sin tid profeterte så tydelig om Jesus Messias, undret seg på om dette budskapet ville bli tatt imot. I Jes 53,1 heter det; ”Hvem trodde det budskap vi hørte?” Det var visselig sant som Jesaja også forutså: (Jes 53,3) ”Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet.”
Jesu lidelseshistorie omfatter ikke bare den legemlige lidelse Jesus måtte gjennomgå. Det står jo i 2 Kor 5,21 at Jesus ”som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” Derfor måtte Jesus oppleve forlatthetens dype kval for vår skyld: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” (Mat 27,46).
Derfor profeterer Jesaja i kap 53,5-6 ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.”
Derfor kan vi sammen med Brorson prise Herren:
”Takk, Fader, at du var så god
mot Adams store ætt,
du frelste oss ved Lammets blod
og ga oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
takk, takk i evighet!”
Klikk her for å åpne eller laste ned hele dette nummeret av Bibelsk Tro som PDF