Gud være lovet min sjel er frelst,
i kraft av blodet, ja blodet.
Nå kan du byde meg hva som helst,
jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snøhvit skrud,
og jeg står hellig og ren for Gud,
i kraft av blodet, av blodet.
Jeg var fortapt og så ingen vei
da så jeg blodet, ja blodet.
Da ingen makt kunne frelse meg,
da så jeg blodet.
Da fikk jeg kaste min byrde av.
Da fikk jeg svømme i nådens hav,
Takk være blodet, ja blodet.
Nu kan det møte meg hva der vil,
jeg har jo blodet, ja blodet.
Om helveds hærer enn slipper til,
så har jeg blodet.
Så skal jeg seire en gang til sist,
for blodet gjelder det vet jeg vist,
Takk være blodet ,ja blodet.
Så takk og pris da, du store Gud.
Ha takk for blodet, ja blodet
Takk, at du valgte min sjel til brud,
Ha takk for blodet.
Når jeg står hjemme i hvite klær,
Da skal jeg synge som aldri her
En takk for blodet, ja blodet.
(Fredrik Wisløff 1928. Nr 255 i Sangboken)