Artikel nr 9 fra blad nr 1-2014
Emne: Bladklipp
NLA: studentene har fått svar
Av Per Haakonsen

Studentene har fått svar – alt blir som før! 

De som våger å lese Bibelen etter sin ordlyd får nå sitt pass påskrevet. De blir æreskjelt som biblisister eller fundamentalister og de har underforstått ingenting på en akademisk læreinstitusjon å gjøre. Her rår nemlig åndsfriheten og den lar seg ikke forene med bokstavtrelldom. Dette har NLAs rektor og lærere kunne forsikre oss om gjennom sine innlegg i Dagen. 

Debatten omkring NLA har vært for sneversynt. Det dreier seg om mer enn skriftsyn og forskningens plass. 

For det første gjelder det vårt alles forhold til Bibelen som en umistelig gave. Gjennom den har Gud åpenbart seg for oss mennesker. Han kaller oss til frelse eller om vi fornekter ham – til fortapelse. Her er det ingen av oss som har råd til å trå feil. Vi må alle ha frelsesvisshet. Vi roper etter en nådig Gud og da må vi vite at det som står i Bibelen er sant. 

Skulle det være slik som den teologiske forskning forteller oss, at noe er sant og annet er ikke sant, så fremstår Bibelen som en lite troverdig bok. For kristne mennesker landet rundt vil det skape sjelenød og forvirring. Den teologiske forskning ødelegger folks tillit til Bibelen. Det er ingen av oss som kan leve med en halvt troverdig bok. 

For det annet. Alle som leser Bibelen forstår intuitivt har vi har å gjøre med et Gudsord og et menneskeord. Bibelen er Guds ord men skrevet ned av mennesker. Det skrevne ord er altså på en og samme tid både guddommelig og menneskelig. Apostlene og profetene skriver selvsagt ut fra sine personlige forutsetninger. Personlige evner og anlegg spiller inn spiller inn når ordene formes. De farves selvsagt også av den samtid de lever i. Men de skriver drevet av Den hellige ånd. For som det står: ”aldri er noe profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.” (2. Pet.1.21). 

Teologene prøver å skape en åpning for seg selv og sin forskning ved å si at det gjelder å skille det guddommelige fra det menneskelige. Tanken er at det guddommelig er det som gjelder, mens det menneskelige kan være full av feil og mangler. Dette er selvsagt meningsløst. Ordet er et integrert hele og det lar seg ikke skille i en guddommelig og en menneskelig komponent. 

For det tredje. Flere av innsenderne til Dagen mener at det går an å holde fast på den akademiske frihet samtidig som man forplikter seg på bibeltroskap. Ja, det var dette kunststykke Menighetsfakultetet prøvde seg på i sin tid. Man erklærte at Skriften bare var ufeilbarlig når de gjaldt det religiøse og etiske innhold. Alt annet kunne gjøres til gjenstand for forskning, og her var Skriften slett ikke ufeilbarlig. Den våkne delen av lekfolket så straks det problematiske ved dette skillet. De spurte: ”Når ikke alt i Bibelen er inspirert, hvor går da grensen mellom det feilfrie og det feilbarlige?” Det spørsmålet er til dags dato ikke blitt besvart. 

Forskningen bygger på den historisk-kritiske metoden og denne metoden ble innpasset ved Menighetsfakultetet fra dag én. Den skulle i begynnelsen være begrenset til de forhold som ikke angikk salighetens sak. Men vi vet hvordan det endte. I dag er ikke noen deler av Bibelen unndratt forskernes kritiske blikk. Resultatet er at vi har fått en bibeloppløsende teologi. 

For det fjerde. Vi lever i en avkristnet tid. Vi var en gang å forstå som et kristent folk, men er det ikke lenger. Spørsmålet er: hvordan kunne dette gå til? 

Kirken har gjennom mange år hatt sine ytre fiender - kulturliberalisme og sosialisme. Disse kreftene har ført det norske folk vill. I dag hyller vi verdier som står Skriften tvert imot. Men den kristne kirke har til alle tider hatt ytre fiender, så den motstanden hun møter i samfunnet er ikke noe nytt. Nei, hovedforklaringen på frafallet finner vi i kirken selv. 

Så lenge kirken kunne si: ”Det står skrevet” var hun en uinntagelig festning. Så lenge den holdt seg i avhengighet av Ordet kunne den stå seg i mot alle den ondes piler. Men da Bibelen ikke lenger var å forstå som en autoritativ kilde, røk festningsverket. Kirken ble stående uten det sverd som var nødvendig for å kjempe mot vantroens krefter. Det var ikke lenger ”Ordet alene” som gjaldt. Andre hensyn måtte nå også taes i betraktning. Det hadde forskningen åpnet for. 

Konklusjonen er uunngåelig: den teologiske forskning er en ulykke for landet. Det er en aktivitet vi ikke trenger. 

(Dagen 17.12.2013, med tillatelse fra forfatter)

 

 



  Klikk her for å åpne eller laste ned hele dette nummeret av Bibelsk Tro som PDF