Vi har startet på et nytt år. Mange har store forventninger knyttet til det nye året. Store og gledelig ting vil skje i vennekrets og familie. Noen gleder seg til å gifte seg. Andre ser frem til at de er ferdig utdannet og kan starte i arbeidslivet. Noen skal ut på reise i den store verden og regner med at de vil gi gode og positive opplevelser. Andre ser på året med uro og bekymring. Vil det bli et nytt år med smerte og fortvilelse? Hvordan skal jeg klare arbeidet mitt og mine økonomiske forpliktelser når den fysiske og psykiske helsen ikke er god? Hvordan skal det gå med familien? Andre bekymrer seg for samfunnsutviklingen. Hvilken tid går vi i møte rent politisk sett? Mange av verdens politikere, miljøvernere og akademikere frykter for klimakrise og jordens overlevelse. Andre frykter den internasjonale terrorismen som islamistene målbærer. Deres demoniske inspirerte terror kan ramme hvem som, helst hvor som helst. Ingen en lenger trygg.
Det er mange forskjellige forventninger til det nye året, men det er en stor forventning som Guds folk er kalt til å ha også i 2014. Hvilken forventning er det? Svaret er: Forventningen om at Jesus Kristus vil komme tilbake. Kanskje blir 2014 gjenkomstens gledesfylte år. Glede for de troende. Forferdelse for de vantro.
Det er tusen ting på godt og vondt som vil fange vår interesse i 2014. Slik må det nødvendigvis være så lenge vi er her i verden. Men vi må ikke glemme at vår Frelser snart vil komme igjen. Jesus gjenkomst har aldri vært nærmere enn nå. Jesus vil komme igjen til frelse for deg som venter på Ham: ”Og liksom det er menneskenes lodd en gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.” Hebr 9,27-28.
Det store spørsmålet er om den enkelte kristne er rede til å møte Jesus når Han åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler (2 Tess 1,7). Den som lever i troen på Jesus Kristus og i en glad forventning om at Han snart skal komme, han er rede.
Et usvikelig tegn på at en kristen er rede og at hans tro på Jesus er sann og ikke falsk, er broderkjærligheten! ”Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.” 1 Joh 3,14 Det er ikke alltid så lett for en kristen å si at Han virkelig elsker Gud som er en usynlig ånd. Men om han er glad i de andre kristne, det kan han mye lettere konstantere. Dersom en kristen med hånden på hjertet kan si at han elsker brødrene, elsker han også Gud. Og motsatt, dersom han ikke elsker sine kristne brødre og søstre, så elsker han heller ikke Gud. Broderkjærligheten er et usvikelig kjennetegn på en kristen om han virkelig er frelst eller ikke. Apostelen Johannes skriver at vi kan vite at vi er blitt frelste, ved at vi elsker brødrene.
Det er i Guds Ord en nær sammenheng mellom Jesu gjenkomst og broderkjærligheten. Apostelen Peter skriver i sitt førte brev: ”Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder” (4,7-8).
Den sterke og omsorgsfulle kjærligheten som hersker mellom alle sanne kristne, er et verk av Den Hellige Ånd. Når et menneske blir frelst og tilgitt alle sine synder ved troen på Jesus Kristus, er dette et guddommelig under utført av den store Livgiveren, Den Hellige Ånd: ”Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt” Rom 5,5 Åndens første frukt i en kristen er kjærligheten. ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Mot slik er loven ikke” Gal 5,22. Det er kjærligheten til Gud og mennesker. Denne kjærligheten er den mest fantastiske form for kjærlighet. Den har fått navnet agape på gresk. Agape er et ord for den fullkomne kjærligheten som er fullstendig uselvisk og ikke-egoistisk. Agape er uttrykk for Guds nådefulle og barmhjertige kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Agape brukes også om broderkjærligheten og den kjærligheten en gift mann skal vise mot sin hustru (Ef 5,25 og 28).
Det er kjærligheten til Gud og mennesker som gjør at alle gode frukter vokser fram i en kristens liv. Det er den samme kjærligheten som driver et menneske til en tjeneste i Guds rike. Det er den samme kjærligheten som får mennesker til å bryte opp fra venner og familie og reise ut til jordens ender med evangeliet. Det er den samme kjærligheten som gjør at en kristen er mild og tålmodig mot alle mennesker, og ikke minst mot medkristne som har falt og som må reises opp igjen.
Den kristne som har fått sett inn i steingrunnen i sitt eget hjerte, vil være mild mot dem som lot seg lokke og forføre til synd. Han vet at han lett kunne ha falt i det samme. Den ufattelige nåde og tilgivelse som han selv har mottatt, vil gjøre at han vil være barmhjertig og tilgivende overfor sin neste og ikke minst sine brødre i Herren. Ordet i Efeserbrevet vil han gjerne leve etter: ” Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus.” (4,32).
Broderkjærligheten og forholdet til Jesus Kristus kan ikke skilles. Det hører uløselig sammen: Det viser Det Nye Testamentet en rekke ganger: ”Men om broderkjærligheten er det ikke nødvendig å skrive til dere. Dere er jo selv lært av Gud til å elske hverandre.” ( 1 Tess 4,9) ”Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud. Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet!” (1 Pet 1,21-22).
I Tessalonika levde de kristne i et rett forhold til hverandre. De trengte ingen påminnelse om å elske hverandre. Men gjør vi det samme som dem? I den siste tid like før Jesus kommer igjen, vil lovløsheten ta overhånd. Det vil ha den tragiske konsekvens at kjærligheten skal bli kald hos de fleste. Broderkjærligheten vil kjølne.
Hvordan står det til? Hva vil du fylle hjerte og sinn med i 2014? Vil du fylle deg med det som virker synd og lovløshet, eller vil du vende deg fra synden og det som bryter ned? En kristen har en vei å gå, og den heter Jesus Kristus. Han er veien og sannheten og livet. Et ja til Jesus Kristus er et nei til synd og lovløshet, og lovløshetens kulde vil ikke ødelegge ditt gudsforhold og bryte ned kjærligheten til brødrene.
"La broderkjærligheten vare ved! "Hebr 13,1
Klikk her for å åpne eller laste ned hele dette nummeret av Bibelsk Tro som PDF