Artikel nr 12 fra blad nr 6-2013
Emne: Trossannhet
Tanken og troen
Av Axel Remme

De er ingen motsetninger. Mange tror visst at det å være en troende, er å være utro mot tanken. De to kan verken høre sammen eller arbeide sammen. Men slike tanker om troen viser tankeløshet. Kristus-troen avviser ikke tanken, men den kristner den. Det er ikke slik at den som har troens gave, også har tanke - handikap. Tanken må ikke gå ut når troen kommer inn. Tvert om: Troen bygger også tanken og gir den en ny retning, en ny inspirasjon og en ny ledelse. 

Troen river ned de ”tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud”. Kristus-troen tar til fange alle utro tanker mot Skriften og setter sinnet fri og åpent for Guds tanker, som Bibelen bringer til menneskene. 

Den som ikke lar sine tanker kristnes, blir både en uklar og ufarlig kristen. Han kan nok ha gode følelser og ord, være ærlig og velmenende, og from i mangt. Men han kan ikke stille som soldat mot den hær som i vår tid kjemper med tankenes våpen mot troen. Og denne kamp føres ikke bare blant akademikere. Den er over oss i arbeids-, skole-, hjemme- og i det kristne miljøet. Men dessverre er øvelsen til å møte kampen også med tankenes våpen, beskjeden i våre kristelige forum og fellesskap. 

Vi trenger derfor å skjerpe oss ved innsikt og ved mer tankerefleksjon. Lenge nok har mange nok kalt tanken for ”kjødet” og vært utro mot den. Og så har en fortsatt med å bruke tanken på kjødelig vis i stedet for å hellige den i Guds tjeneste. Det er ingen ære for Gud og ingen hjelp for oss, om vi setter tanken opp mot troen. Bedre er det om troen får innta tanken og bruke den. Uten blir vi tankeløse troende. 

Men det gjelder om at tanken alltid og i alle ting er bibelorientert og bibeltro. At ikke enhver tids meninger og holdninger er dens grunnregel. Men at Guds bud og ord for øvrig, er norm og rettesnor. Da er en rustet til å bedømme og å gjøre motstand mot ikke-kristne tanker, og i stand til å uttrykke troens sanne innhold. 

Å bli tankemobilisert for trosspørsmål skulle en etterstrebe, ut fra de evner og muligheter en har. For det gjelder, som det står i 1Pet 3,15: ”Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere.”

Din tanke kan ikke gi deg tro, men den kan gi din tro våpen, så den blir nyttig og farlig. Men da må troen være sann, ha det rette innhold. Og da må tanken la seg inspirere av Ordet og Ånden. 

Vi kalles til å ta på oss ”Guds fulle rustning”. Det gjelder både for troen og tanken. De må begge rustes fra samme arsenal, begge ledes av samme kommando og begge kjempe ”den gode strid”. Den medfødte evne og gjenfødelsens gave hånd i hånd, i lydighet mot Guds ord og velsignet av det.