Det er noe rart med jul. Den kommer til oss på en eller annen måte. Vår reaksjon er forskjellig, noen tror og takker, noen tviler og ofte fortviler, noen er vantro og fornekter.
Julens hovedperson, Jesus, hadde en nær venn som sang om den første julen i verden. I Joh 1,1-5 synger han en hymne som menigheten har brukt som vekselsang, der de lovsynger Kristus som Gud. Sangen har et opplegg der strofene er lett å forstå, lett å huske, lett å gjenta!
Noen mener denne første store julesangen, kalt "prologen" varer fra vers 1 til 18.
I det hedenske Efesos bekjenner mennesker som er blitt kristne, at slik talte Gud fra begynnelsen, at Jesus er i begynnelsen, at Gud er i begynnelsen, at Jesus er Gud. Dette levende Ord skaper fortsatt. Jesus er det levende ordet i hele GT. Han bryter også ned, og Han bygger opp, Han dømmer og skaper nytt liv.
Det var Jesus fra evighet Johannes hadde gått sammen med i Galilea og Judea. Han hadde sett Ham hengende på et kors, Gud korsfestet! Han som var fra før skapelsen, nå født som menneske, gir sitt liv for den verden Han hadde skapt!
Tross mørkets angrep på mennesket, for å slukke Guds Lys så har dette ikke lykkes. Gud holder tross alt fast på oss mennesker. Dette utløser jubelsang.
Først ved at Guds sendebud, englene, sang det utover Betlehems marker en mørk natt, i et lyshav: Jesus, Frelseren er født! Og et himmelsk kor sang det evige refrenget: ”Ære være Gud i det høyeste!”
Så har budskapet tonet gjennom kirken i 2000 år. Guds Sønn tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet! Den er full av nåde og sannhet!
Er dette budskapet mangelvare i vår tid? Kanskje mer nå enn i de tidligere generasjoner vi kjenner.
Burde vi ikke begynne å synge julesangen fra Johannes evangeliet på nytt i hjem og kirke! Det kan og vil skape liv!
Gledelig fest for Jesu komme til oss!