”…han har sett til sin tjenerinne i hennes ringhet” (Luk 1, 48)
”Han har set i nåde til sin ringe tjenerinde” (Dansk oversettelse)
Maria mente om seg selv at hun var ringe. Det er en indre sammenheng mellom dette og erkjennelsen av nåden. Får Herren lov til å la nåden flyte inn over livet ditt, føler du deg uverdig.
I følge med Jesus føler man seg så liten. Det er helt ufattelig at han vil ha med en synder som meg å gjøre. Lyset fra ham lyser inn i mitt mørke; og jeg ser hvor uren jeg er.
Dette betyr ikke at Jesus gjør meg ringe. Jeg kan jo ikke bli det jeg allerede er. Men han avslører min sanne virkelighet.
Mange flykter fra Jesus. De har det som en kreftsyk som ikke våger å gå til lege av frykt for å få vite sannheten.
Men det er en farlig utvei å velge. Det ender med døden. Det gjelder både i det jordiske og det åndelige liv.
Kan du tåle å høre sannheten om deg selv? Det kunne du ikke hvis der bare var én sannhet om deg. Men det er ikke bare én. Det er to: syndens sannhet og nådens sannhet.
Hos Jesus blir det avslørt at du er fortapt, men samtidig ser han til deg i nåde.
Det er vidunderlig å få oppleve dette. Tenk, å stå for Jesus i sin ringhet. Jeg hadde ventet at han skulle forkaste meg. Men det gjør han ikke. Han ser til meg i nåde.
Er det merkelig at en følelse av lykke strømmer gjennom sjelen? Må jeg ikke juble når jeg ser at Guds nåde overstrømmer alt i livet mitt?
Og jeg vet at min ringhet bare skal vare en tid. Snart vil den være forbi. Som en utslitt kledning skal den bli lagt igjen i graven. Det er Guds nåde som forblir.
Hjertet finner hvile når det går opp for deg at Jesus ser til deg i nåde. Det gjorde han engang. Han gjør det i dag. Han er den samme i evighet. Det er til sine ringe tjenere han ser. Hans hjerte strømmer over a kjærlighet til deg. (”Ett er nødvendig” 29. desember)