Vi må bygge vårt håp på noe som er fast og sikkert. Ikke på egne tanker, eller på våre meninger og ønsker. Heller ikke på våre følelser. Og selvsagt ikke på forkynnelsen fra liberale teologer, som enten fortier eller fornekter Herrens ord om fortapelsen.
Ofte hører en i samtale om trosspørsmål: Jeg har nå den tanke om.., den mening.., den tro at… Når en sier det slik, viser det seg iblant at disse tanker, meninger og den tro det tales om, ikke har med betydelige deler av det bibelske budskap. Særlig det som er krevende og ubehagelig. Det røpes dessuten likegyldighet til og endog avvisning av en del av Skriftens innhold. Dette tar en ikke stilling til eller vil ikke høre noe om.
Det er på holdningen til helheten, «den hele Skrift», det avgjøres om en forholder seg sant til Bibelen eller om det er folkereligiøsitetens utvelgelsens bibelsyn en forfekter. Denne sorteringsinnstilling overfor Guds ord er en utbredt villfarelse, som dessverre ikke tas på alvor. Det viktigste nå er at en tror hva og ikke en tror. Derfor lar en ikke sin tro innordnes under Bibelens ord og lære.
Men Rom 15,4 gir både en tydelig beskjed og en grunnleggende formaning. Skriftordet sier følgende: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.»
Vi skal lære å fastholde håpet selv under motgang og forsakelse. Ved den rike trøst som Guds ord gir, også med sine mange eksempler på den håpefulle tro. Det håp som Skriftene gir er tillitsfull forventning til fremtiden i Guds herlighet. Men før det har en kristen det håp som er knyttet til alle Herrens løfter også for dette livet.
Av de mange løfter er fremfor noe frelsesløftet. Det gjelder først for livet her på jord. «Tro på Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!» (Apg 16,31) «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Rom10,13)
Eller løftene til sitt folk om at Gud er med: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10) Og Jesus lover det samme til sine disipler: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Mat 28,20) Dette er noe av «det håp som Skriftene gir» for dette liv.
Fremtidsløftene er også mange. De er alle knyttet til troen på Jesus Kristus. For slik talte han: «Den som har Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» - «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» - «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!» (Joh 3,36; Joh 6,37; 6,47) «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» (1 Joh 5,12-13)
Hvilket håp og hvilken trøst Skriftene gir! Og dette håp kan ikke omstyrtes, kullkastes, forandres eller trekkes tilbake. Det er beseglet ved Jesu død og blod. Han, Messias, den levende Guds Sønn, er håpets legitimasjon og garanti. Derfor er vi «glade i håpet» og priser Gud for det.