Artikel nr 10 fra blad nr 3-2013
Emne: Bokklipp
Ditt lys kommer
Av Martin Luther

”Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg” (Jes 60.1-2). 

Uten tvil er Kristus det lyset som Jesaja taler om. Ved evangeliet lyser han i hele verden, og han opplyser alle som står opp og ber om å få det. Men hvem er nå disse sovende og døde personene? Uten tvil er det alle som er under loven, for de er alle døde på grunn av synden. Spesielt er de døde, de som ikke bryr seg om loven. Og de sovende er de gjerningshellige, slike som ikke føler hva som mangler dem. Begge disse gruppene bryr seg ikke mye om evangeliet. Derfor må Ånden vekke dem. Men den tredje gruppen, som føler at loven biter i samvittigheten, de har behov for nåden og sukker etter evangeliet. De gjør at lyset kommer og blir gitt dem. 

Hvorfor sier han ”ditt lys”? Fordi det er Guds lys og Jerusalems lys og lyset til oss alle. Det er Guds, fordi det er han som gir det; det er vårt, fordi det opplyser oss og blir brukt av oss. Men først og fremst er det Jerusalems og det israelittiske folks eget, spesielle lys, for løftets skyld. For det var Abraham og hans ætt det ble lovd, slik Maria synger i sin lovsang: ”slik han hadde talt til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid” (Luk 1, 55). 

Evangeliet heter også ”Herrens herlighet”. Det er fordi Gud, hans gjerning og hele hans herlige vesen, blir forkynt, erkjent, lovprist og aktet høyt i hele verden. Evangeliet er en åpenbaring av dette lyset og denne herligheten, selv om både lyset og herligheten har vært fra evighet av. Det lovpriser ingenting høyere enn Guds gjerning, hans nåde og godhet over oss. For dersom vi vil oppnå saligheten, er det hans gjerning, nåde og godhet vi må ha; ja, ham selv. Evangeliet gjør to ting i oss: For det første forkaster det den naturlige fornuften, vårt eget lys, og slår fast at det er ingenting, det er bare mørke. Det forkaster all ære og herlighet når det gjelder våre gjerninger og vår frie vilje. Vi har over hodet ingen ære av dem. For Gud har vi bare skam og vanære. Den guddommelige herlighet ville jo vært gått opp over oss til ingen nytte dersom det var noe i oss som var verdt ære og berømmelse. Samtidig er det ingen som blir salig uten at Guds herlighet er i ham. Først da kan han trøste seg til Gud og rose seg av den guddommelige godhet. 

I de tingene som har med mennesker å gjøre, behøves ikke noe annet lys enn det fornuften gir. I Skriften lærer Gud oss derfor ikke om hvordan man bygger hus, lager klær, gifter seg, fører krig osv., fortil dette er det naturlige lyset tilstrekkelig. Men i de guddommelige tingene, som har med Gud å gjøre og tjener til vår salighet, der er den naturlige fornuft helt stokkblind. 

Derfor lærer det guddommelige lyset oss også å stole og tro på Gud, overlate alt til ham og la han gjøre med oss hva han vil. Det lærer oss å gjøre og lide det han sender til oss, uansett hva det er, og til å tjene vår neste så lenge vi lever. For en slik tro er alle gjerninger likeverdige, det er ingen forskjell på dem. Da kan vi tjene Gud med alle våre ytre gjerninger også. 

(Fra Husandaktsboka)