Gud har i sitt Ord i Bibelen og i sin guddommelige visdom tenkt store tanker om sin ypperste skapning, som er mennesket. Gud skapte i begynnelse mennesket til mann og kvinne. Den første mannen var skapt av jordens mold eller støv. Landjorden på hebraisk kalles adamah. Derfor fikk mannen navnet Adam, siden han var formet av jorden. Samtidig blåste Gud sin livsånde inn i Adam, og han ble til en levende sjel (1 M 2,7). Mennesket har derfor en dobbelt opprinnelse. Mennesket er jordisk, og det er himmelsk. Den første kvinnen ble skapt av mannen, for å være hans likeverdige og hans medhjelp. Kvinnen fikk navnet Eva. Eva betyr liv, siden hun skulle bli mor til alt som lever (1 M 3,20).
Adam og Eva ble naturlig ledet inn i ekteskapet. Den treenige Gud var deres vigselsmann.
Ekteskapet er en skaperordning villet av Gud fra begynnelsen av. Han har innstiftet det og satt det til vern om menneskeverdet, kjærligheten, troskapen, barna og familien. Ekteskapet ble innstiftet i Edens hage før syndefallet, og er ingen nødordning som følge av syndefallet.
I et kjærlig og trofast forhold mellom mann og kvinne, ville og vil Gud at nye mennesker, skapet i Hans bilde, skulle se dagens lys. Gud har gitt mann og kvinne livskraft til å starte nye menneskeliv. Disse menneskene skal leve i all evighet, og Gud vil at barna skal ha en god og trygg ramme rundt seg. Den rette og beste rammen er en far og en mor som lever sammen i et offentlig og forpliktende fellesskap - ekteskapet!
Denne ordningen viser Guds store og kjærlige omsorg for barn, kvinne og mann. Det tragiske er at denne ordningen er under sterkt angrep. De store taperne er de svakeste, og det er barna. Og vi kan gjerne legge til – fattige og ressurssvake kvinner.
Et barnemarked er under utvikling. Barn er blitt omgjort til en slags vare. Barn kan vokse opp i dag uten å kjenne sitt biologiske opphav. Det kan skje på flere måter. Kvinner i et lesbisk såkalt kjønnsnøytralt ”ekteskap” har fått rett til kunstig befruktning. Den ene kvinnen kan bli gravid ved hjelp av en sæddonor og bære frem barnet. Den andre kvinnen har fått navnet medmor i vårt lovverk. Barnet har to mødre og ingen far! Far er blitt definert bort som omsorgsperson. Barnet har ikke rett til å få vite hvem som er dets biologiske far før vedkommende er 18 år. Hvilken forbrytelse mot barnet! Hvilken hån mot Gud som skaper og omsorgsfull Far for sin skapning!
Som om ikke dette er ille nok, kan to menn som lever i et kjønnsnøytralt ”ekteskap” skaffe seg barn ved å leie en kvinne til å bære fram et barn for dem. Det er dette som kalles for surrogati.
Store Norske Leksikon definerer surrogatmor på denne måten: Surrogatmor, hunn som har fått implantert et befruktet egg fra en annen hunn i sin livmor og bærer fosteret frem til fødsel. (http://snl.no/surrogatmor)
Vi merker oss av denne definisjonen at kvinnen bare stiller sin livmor til disposisjon for det befruktede egget. Både egg og sæd kommer da fra andre (donorer). I Norge er ca 100 barn blitt båret fram på denne måten. Både eggdonasjon og surrogati er forbudt i Norge, men i land som USA og India er det tillatt. Det er sterke politiske og antikristelige krefter som arbeider for at surrogati skal bli akseptert i Norge. En gradvis snikinnføring er i gang.
De barnløse norske parene som har benyttet seg av surrogati, har for det meste benyttet seg av kvinner fra USA og India. Det vakte nasjonal oppmerksomhet høsten 2011, da det ble kjent at tidligere politidirektør Øystein Mæland hadde fått to surrogatbarn fra USA (Dagen 23/3-13).
Gjennom surrogati blir de biologiske båndene mellom barn og foreldre brutt så graverende som det lar seg gjøre. Barnet får ikke vokse opp med noen av sine biologiske foreldre. Vi kan bare ane den smerte, identitetsforvirring og mentale desperasjon disse barna kan få oppleve. De vil, når de vokser opp, begynne å spørre etter sitt opphav. Vi vet av den menneskelige erfaringen at vi trenger å kjenne våre foreldre for å ha en trygg identitet. Det vrimler av eksempler på mennesker som gjennom årtier har vært i desperat leting etter sin far eller mor. Når far eller mor endelig er funnet, stilles den indre lengsel og smerte (Se NRK-programmet – Tore på sporet). Det er dype emosjonelle, biologiske, mentale og identitetsskapende bånd mellom foreldre og barn. Disse båndene har Gud lagt ned. Han vil at vi skal kjenne den kvinne og den mann som Han betrodde oss å være våre foreldre.
Surrogati er utnyttelse av fattige kvinners situasjon. De gjør av økonomiske årsaker den tjeneste å bære fram andres barn. Dette er å utnytte deres fysiske og mentale helse. Det er å frarøve dem en periode i deres liv, der de selv kunne bære fram egne barn.
Som kristne er vi kalt til å protestere mot dette. Vi gjør det av kjærlighet til vår Gud og Frelser, og vi gjør det av omsorg og kjærlighet til mann, kvinne og barn. Alle mennesker som benytter seg av surrogati, vil ta skade av det. Ingen mennesker kan stå Guds skaperordning imot uten at det vil få fatale konsekvenser. Konsekvensene vil bli åpenbare her i tiden. Dersom ingen omvendelse skjer, vil de som har latt seg bruke til surrogati og de som har brukt surrogat, få møte Guds dom overfor en slik grusom adferd.
Vi må kalle vårt folk tilbake til Gud og hans vilje for ekteskap, samliv og barn.