Artikel nr 5 fra blad nr 2-2013
Emne: Påske
Påskehymne
Av Gunnar Holth

Karl Marthinussen (1890 – 1965) fikk en kort omtale i BT 6/12, i forbindelse med julesalmen “Under over alle under: Himlens konge kledd i kjød.”

Jeg skal ikke gjenta omtalen her, men nevner igjen at Marthinussen var en betydelig salmedikter.

Det er grunnen til at jeg også i påskenummeret finner fram en tekst av han. 

Den er hentet fra samlingen “Forventning og vår”, Nomi forlag, og har overskriften Påskehymne.

-Nevnes kan også at Marthinussen oversatte flere salmer. En av disse er “Himlens konge vil vi prise”. 

Om noen kjenner en melodi til denne påskehymnen, ville det være fint å få et tips. 

En finnes i en liste over Knut Nystedts publikasjoner (2001). 

Kanskje noen som leser denne teksten kan sende tone-forslag til BT? Den fortjener gode “vinger”, slik at den kan synges! 

Jeg jubler mot morgenens gylne gry: 
Oppstanden er Jesus, min Herre! 
Han lever, han lever. – All verden blir ny, 
et tonende kor til hans ære. 
Han lever, han lever. Så er det dog sant 
at dødsrikets fyrste og krefter han bandt. 
Vår synd har han sonet, vår gjeld er betalt, 
til frihet han kjøpte oss selv og vårt alt. 

Jeg jubler mot dagen som rinner i øst: 
Oppstanden er Jesus av graven! 
Med solen den stiger med lys og med trøst, 
det suser av vår gjennom haven. 
Han lever, han lever. Så er det dog sant 
at veien og livet i Kristus vi fant, 
at himlen er åpen og jernteppet brutt, 
vår trelldom og fangetid – nå er den slutt. 

Jeg jubler mot havet, mot skoger og fjell: 
Oppstanden er Jesus av døde! 
Og med i sin klippegrav langfredags kveld 
han tok alle syndene røde. 
Han lever, han lever. Så er det dog sant, 
han skjenker meg Ånden, forsoningens pant. 
I ham vil jeg elske det liv han meg gav, 
med ham skal jeg oppstå av dødsmørke grav. 

Jeg jubler mot himlen, den bunnløse blå: 
Oppstanden er Kristus, min broder! 
Vi løfter vårt hode, med ham kan vi gå 
på hav, gjennom brusende floder. 
Han lever, han lever, så er det dog sant 
at over forkrenkeligheten han vant. 
Vi skimter den gjenskapte himmel og jord, 
hvor døden er borte og livet kun gror.