Artikel nr 10 fra blad nr 5-2012
Emne: Fra troens slagmark
Økt frisinn – eller det store bedrag?
Av Immanuel Fuglsang

Under store mediebegivenheter har det danske Folketing vedtatt en meget vidtgående endring i ekteskapslovgivingen. Ganske enkelt medfører det en ny definisjon av ekteskapsbegrepet som har vært gjeldende i årtusener. Og det har den konsekvens at to personer av samme kjønn nå kan bli viet og dermed også bli kalt ektefeller. 

I forlengelse av vedtaket kunne en høre og lese at mange mennesker nærmest hadde jublet over denne såkalte ”seier”. En kunne også møte uttalelser som denne: ”Nå fremstår Danmark som frisinnet igjen”. 

Men det er også ganske mange dansker som bestemt ikke jubler, og som med sorg og smerte må erkjenne at et hittil meget verdsatt ekteskapsbegrep nå er fullstendig forandret. Loven ble endelig vedtatt den 7. juni, og om kvelden snakket jeg med en 83 år gammel mann fra et annet sted i landet, og han sa ganske spontant bl.a. følgende: ”Hva er det som skjer?? Det er grusomt. Der er ingen fornuft i det. Det hører ingen sted hjemme at to mannspersoner nå skal ha lov til å adoptere barn (underforstått at da får barna ingen mor!)”. 

Hva skal en mene om dette? Selv om dette er foregått i Danmark, vil der sikkert også være mange norske avislesere og kirkegjengere som med rette kan stille det samme spørsmålet (dette spørsmål): ”Er denne lovgivingen virkelig et uttrykk for en økt fristilling? Eller er det også andre synspunkter som kan anses for relevante?” 

Når det gjelder fristilling, må det vel være helt berettiget å anta at fristilling betyr at en vil gi andre frihet til å tenke, tale og handle annerledes enn en selv gjør, men samtidig må det være på sin plass å stille dette spørsmålet i denne aktuelle sak. Er det fristilling når lovgivingsmakten vil påtvinge kirken (biskopene) å utarbeide et ritual for inngåelse av et ekteskap som er i fullstendig motsetning til kirkens bekjennelse og praksis gjennom hele dens eksistens siden aposteltiden for snart 2000 år siden? 

Her må vi ikke la oss bedra av mennesker som setter til side respekten for andres meninger og helt berettiget oppfatning av ekteskapets innstiftelse fra Skaperens hånd. Derfor vil jeg gjerne oppfordre alle prester til å benytte sin rett til fritak fra å medvirke ved slike vielser. 

I likhet med dette bør alle kirkelig ansatte, organister, kormedlemmer, kirketjenere med flere kunne fritas for å medvirke til noe som gir dårlig samvittighet. Det vil i tilfelle være fristilling fra lovgivernes side. Men på nåværende tidspunkt gis det ikke adgang til det. 

En naturlig følge av den endrede lovgivingen er at en som kirkegjenger i fremtiden ikke vil delta i en gudstjeneste, hvor en vet at presten er villig til å foreta vielser i overensstemmelse med den nye tolkingen av ekteskapsbegrepet. 

(Oversatt fra dansk)

Eg veit ein veg så full av trengsla,
ein tåreveg så tung og trong;
Men etter vegen tonar song
av himmelhug og himmellengsla.
Det er den veg dei kristne gå,
så livsens kruna dei kan få,
igjennom kors og trengsla.

Eg veit ein heim, der barneskaren
frå alle kantar samlast skal.
Det er den ljose himmelsal,
dit Jesus Kristus opp er faren.
Der samlast me frå aust og vest,
frå nord og sør til bryllupsfest,
til gleda utan ende.

(M. F. Gjertsen /. A. Hovden. Sangb. nr 428 v. 1 & 4)