«Er du redd for å bli stående alene?» Spørsmålet ble stilt i TV til en som stod nokså ensom i sin kamp for en livsviktig sak. Ikke sjelden blir det tenkt slik når det er få bak et standpunkt eller en hevder noe som ikke er gjengs og tidsriktig.
Spørsmålet er ikke så harmløst som det kan synes. Egentlig røper det en holdning som en burde være på vakt imot. Denne farlige oppfatningen, at hvis en bare er mange nok, er det rett og trygt å ha samme standpunkt.
Mye menes og gjøres fordi mange mener og gjør det. Dette går på alle ting, fra klær og moter til tro og holdninger. Over hele registeret av livets mange forhold er frykten for å stå alene mer avgjørende enn redselen for ikke å stå der en skal med ord og synspunkter. Likheten blir viktigere enn sannheten.
Men vi bør skjønne at dette er en falsk trygghet og en uholdbar tanke. Ikke noe blir sant fordi de fleste tror og hevder det. En kan ikke telle mengde eller bruke flertall for hva som er riktig. Om det aller viktigste i tilværet, det å være på veien «som fører til livet», sa Herren Jesus: «Få er de som finner den». Vår trygghet er ham, som til slutt stod helt alene i kampen for vår frelse.
Derfor skal vi ikke bygge vår trygghet hverken på om det er mange, eller på tidens skiftende tanker, ord og holdninger. Men ha vår tillit til alt Guds ord, som «aldri forgår». Den som tror på og følger Kristus, står aldri alene. For hans ord til sine gjelder fortsatt: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!». (Mat 28, 20)