Artikel nr 2 fra blad nr 5-2012
Emne: Andakt
Vær ved godt mot!
Av Hans-Henrik Brix

Salme 31,25
Salme 31 avsluttes med en formaning: ”Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!” 

Det har avgjørende betydning for en kristen å bevare frimodigheten. Derfor heter det i Heb 10,35: ”Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!”

Men hvordan kan vi alltid være frimodige? Er det mulig å være ved godt mot under alle forhold? Ja, det er det selv om det koster kamp, og frimodigheten ikke alltid vil være like følbar. Vi skal tenke på at salmen er skrevet av et menneske i stor nød. Vår livssituasjon kan nok ikke bli vanskeligere enn den David beskriver i Salme 31 og andre salmer. Vi husker også formaningen i Fil 4,6 om ikke å bekymre oss. Paulus skrev disse ord mens han satt i fangenskap og var forberedt på at tjenesten i Guds rike kunne koste ham livet. Det er altså ikke lettvinte ord vi møter her. 

Spørsmålet er hvordan vi i praksis kan bevare vår frimodighet under alle forhold? 

Vi nevner først at den Gud som ofret sin egen Sønn for å frelse oss, vil gi oss alt vi trenger for å leve. Som Jesus sier i Mat 6,33: ”Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!”. I Rom. 8,32 er det et tilsvarende ord og løfte: ”Han (Gud) som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham hen for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” 

Tanken er at når Gud har betalt denne dyre prisen for vår frelse, så vil han også gi oss alt vi trenger mens vi lever her på jorden. Vi bekjenner troen på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper, og i sin forklaring til første trosartikkel sier Luther.: ”Hver dag sørger han rikelig for alt jeg trenger. Han verner meg mot all fare og bevarer meg mot alt ondt”. 

Det er også viktig at vi ser vårt liv i et bibelsk perspektiv. Vi er fremmede og utlendinger på jorden, og vårt hjemland er i himmelen, sier Paulus (Fil 3,20). Derfor kunne han bekjenne: ”For meg er livet Kristus og døden en vinning” (Fil 1,21). For en kristen rommer også ordene i Rom. 8,18 en veldig trøst: ”For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss”

I et evighetsperspektiv er våre lidelser og trengsler altså for intet å regne mot den himmelske herlighet som venter oss. Det må vi øve oss i å tro, for slik oppleves det ikke når vi møter motgang. 

Som et siste punkt vil jeg nevne bønnens betydning. Vi kan tale med Gud om alt i bønn. Vi kan utøse våre hjerter for ham, og ved å gjøre det unngår vi at bekymringene får makt over oss. Fil 4,6-7: ”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus”. 

Tro og bekymring utelukker hverandre. Å bekymre seg er å leve som om Gud ikke er til. Det motsatte av å bekymre seg er nettopp å legge alt fram for Gud i bønn! 

Vårt liv og våre tider er i Guds hånd. Derfor har vi grunn til å være frimodige og sterke under alle forhold. Ja, ”---La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!” (Salme 31,25)