Artikel nr 7 fra blad nr 2-2012
Emne: Påske
Jesus lever
Av Åge H. Hunnestad

Mark 16, 1-8. ”Kristus er oppstanden!” Slik hilste de første kristne hverandre etter påske. Som tilsvar ble det sagt: ”Ja, Kristus er sannelig oppstanden!” 

I Norge har det ikke vært tradisjon for denne hilsen på påskedagen. Men i den Gresk ortodokse og øst – kirken har det vært og fortsatt er det en tradisjon. 

Men, det er et strekt Bibelsk anliggende, forkynt første gang av engler: ”Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her.” (v. 6) Denne sannhet var også sentral i ”den apostoliske forkynnelse”. (1Kor 15,20) ”Men nå er Kristus oppstått fra de døde…” Den kristne forsamling har svart til alle tider: ”Ja, Kristus er sannelig oppstanden!” 

Denne sterke seierstone preget de første Kristus vitner i liv og tjeneste (Apg 4,33) ”Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse…” Denne tone er vel svak i dag 

Vi vil heller høre, vitne og synge om den korsfestede Kristus. Han som bar våre synder og som strøk ut skyldbrevet. Jo, korsets side av forsoningen har vært klar i bedehus forsamlingen. Og den tonen skal være sterk i en rett Kristus forkynnelse. Apostelen formaner oss varmt til det. ”Jeg vil ikke vite noe i blant dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet.” Det er grunntonen og kjennemerket på sann evangelieforkynnelse. Og vi sier med sangeren: ”Å, la aldri noen sinne, Korsets tre meg gå av minne, Som deg frelsens fyrste, bar! Men la kors og død og smerte. Tale, rope i mitt hjerte Hva min frelse kostet har!” 

Likevel, evangeliet stanser ikke med Golgata. Budskapet gjennomstrømmes av gleden om at 

”Jesus lever, graven brast. Han stod opp med guddoms velde.” Det er bekreftelsen på forsoningsverket. Salmedikteren Johan N. Bruun sier oss hva dette betyr når han knytter sammen linjene mellom Golgata og påskemorgen og sier: ”Trøsten står som klippen fast; At hans død og blod skal gjelde. Lynet blinker, jorden bever, Graven brast, og Jesus lever!” 

I oppstandelses kapitlet (1Kor 15) møter vi et av skriftens sterkeste og klareste vitnesbyrd om sammenhengen mellom påskemorgen og vårt evighets håp. Mellom Kristi oppstandelse og vår oppstandelse. Kapitlet er skrevet i apologetisk form. Kristen apologi er ”forsvar for kristen troen”. Det var dette som var lagt inn på apostelens hjerte av Herren. 

”Jeg kunngjør dere, brødre, det evangelium”. (v.1) ”…at Kristus døde for våre synder etter skriftene og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter skriftene.” (v3 – 4) ”

Jeg kunngjør dere brødre..” Slik åpner det apostoliske vitnesbyrd om oppstandelsen. Det har form av en nøktern kunngjøring. Her forankres vårt frelseshåp i virkelighetens verden. Det hviler på det historiske faktum at Jesus stod opp fra de døde. Og vi bekjenner at han stod opp fra de døde den tredje dagen. 

Uten oppstandelsens visshet i hjerte vil vår tro på en levende Jesus være den største illusjon og bedrag. Dette stadfester apostelen her i 1Kor 15, 14 – 15. ”Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud.” Men på tross av disse spørsmål i nærkamp med vantroen, toner apostelens forkynnelse ut som en jubelhymne. (v. 20) ”Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.” 

Seiersjubelen springer ut av en seier som allerede er vunnet! Kristus er sannelig oppstanden! 

Døden og syndens makt er brutt. Livet, det evige har seiret! 

Tror du at Jesus er stått opp fra de døde? 

Det er ingen selvfølgelighet at du har grepet sannheten. Det er denne teksten et bevis på. Kvinnene på vei til graven med balsam var av dem som hadde lyttet til Jesu taler før sin død, hvor han sa at på den tredje dagen skulle han stå opp igjen. Den samtalen de førte på veien vitner om at de ikke hadde grepet ordet og holdt fast på det. Derfor er de på vei til graven med: ”velluktende olje for å salve ham.” Kunne jeg spørre deg som leser dette: 

Lever du i troen på en oppstanden Frelser? 

Gamle tradisjoner kan være gode, men de må ikke forveksles med sant Kristus liv. 

Levende kristendom det er å leve sammen med den oppstandne Kristus! Han lever. 

Men lever du i troen på ham? 

Hva fikk kvinnene oppleve? 

De finner steinen rullet fra graven. Den er åpen, men ikke tom. ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet.” (v.5) 

Menneskets møte med engler skaper alltid redsel. Slik skjedde det da juleevangeliet ble forkynt av engler. Og det samme skjer her når engelen forkynner påskens evangelium. 

Den unge mannen (engelen) forkynner trøst. ”…Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her…” (v.6) 

Vår oppgave er å forkynne budskapet om Jesu tomme grav. Jesus lever! Han er oppstanden! 

Det er et budskap som gir håp og skaper tro! Også ved våre graver, der de kjæreste er senket. 

Midt i sorgen og savnet kan vi synge med frimodighet: ”Påske morgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid! Fordi ”graven brast og Jesus lever!”. ”Mer kunne ei engler begjære, enn gå med så salig et bud!” 

Jesu oppstandelse er en historisk kjensgjerning! 

Selv om det i første rekke er en troens sak, så er det til hjelp for troen at budskapet er så godt bevitnet og dokumentert med historiske pålitelige kilder, som tilfellet er i denne saken. Når vi lar øyenvitnene fra det Nye Testamente slippe til, legger vi merke til at vitnesbyrdene stemmer overens. Jesus Lever, han er oppstanden! 

Apostelen vitner i (1Kor,15) at Kristus åpenbarte seg ikke bare for kvinnene. 

”og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer en fem hundre brødre på én gang... Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men, sist av alle ble han sett av meg, da jeg var som et ufullbåret foster” (5 – 8) 

Dette burde tale til oss om at vår tro er godt fundert. Den bygger på faktiske kjensgjerninger som er bevitnet av ”troverdige øyen vitner.” 

Påskedag minner oss om vår oppstandelse! 

Vi skal en dag stå opp fra graven sier Guds ord. Så sant som at? Jesus lever og etterlot graven tom etter seg, skal han en dag kalle deg og meg som tror på han ut av graven. Om kroppen har blitt til muld, så skal Herren like vell finne den igjen og reise den opp til nytt liv. 

Slik forkynner apostelen Peter: ”Lovet være Gud, og vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” (1Pet 1,3) 

Som han stod opp, slik skal også vi oppstå! For Guds ord sier: 

”Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vannære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft. Det blir sådd et naturlig legeme, det oppstår et åndelig legeme…” (1Kor 15.42 – 44) 

Det er denne oppstandelse som står i fokus for vitnene i Nye Testamente. 

De ser fram mot oppstandelsens morgen. ”Gud oppvakte Herren, og han skal også oppvekke oss ved sin kraft.” (1Kor 6,14)