Vi regner med at det i dag finnes ca halvannen milliard muslimer i verden, dvs. at mer enn hvert femte menneske har muslimsk bakgrunn. I Norge er det kanskje 200.000 muslimer. Både politisk og religiøst er islam en faktor vi må regne med og ta stilling til.
I denne artikkel skal vi kort minne om noen vesentlige forskjeller mellom islam og kristen tro, men først og fremst understreke forpliktelsen til å drive misjon blant muslimer.
En sammenligning mellom islam og kristen tro vil vise at det er noen ytre likheter, men også avgjørende forskjeller. Troen på én allmektig Gud som har skapt verden, bevisstheten om dommedag og misjonsaspektet er likt for både muslimer og kristne. Likevel er det en avgrunnsdyp forskjell mellom kristen tro og islam.
Det er en annen gud vi møter i Koranen og islam enn i Bibelen. Islam fornekter grunnleggende bibelske sannheter, blant annet om menneskets medfødte synd. I islam er mennesket bare svakt og trenger ingen mellommann for å gjenopprette forholdet til Gud (Allah). Muslimene fornekter treenighetslæren og Jesus som Guds Sønn. De fornekter også Jesu død og oppstandelse for våre synder, og de kjenner ikke Jesus som stedfortreder og frelser. Frelse av nåde og barnekår hos Gud for Jesu skyld finnes ikke i islam som er en gjerningsreligion.
Misjonsbefalingen pålegger alle kristne å forkynne evangeliet for alle folk på jorden, så de kan bli frelst. Muslimene er fremmede for evangeliet om nåden i Kristus. Derfor må også de få høre evangeliet om en fullbrakt frelse. Hvis kristendommen og islam bare var to forskjellige utgaver av samme budskap ville det være meningsløst å drive misjon blant muslimer. Men kristendommen er eksklusiv. Jesus er den eneste vei til den levende Gud, jfr. Joh 14,6: ”Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg”. Og i Apg 4,12 sier apostelen Peter: ”Og det er ikke frelse i noen annen (enn Jesus). For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Islam og kristendom formidler ikke det samme budskap, og de tilber ikke den samme Gud.
Det er både positive og negative tendenser i arbeidet blant muslimer. Det gledelige er at ca. 3 millioner muslimer skal ha kommet til tro på Jesus (Isa) siden 1990, og at det har vært en eksplosiv vekst i misjonsarbeidet blant muslimer via internett, radio, satellitt og TV. Det er også flere misjonærer som jobber blant muslimene enn tidligere, og flere er engasjert i målrettet bønn for disse. Det negative er at også muslimene satser på å utbre sitt budskap gjennom mediene, at antallet muslimer og moskeer vokser, og at islamistisk terrorisme skaper politiske og sosiale spenninger i mange land, også i Vest-Europa.
Det er behov for å styrke misjonsarbeidet blant muslimer ytterligere. Over 40% av alle unådde mennesker og folkegrupper i verden er muslimer, men bare noen få prosent av misjonærene i verden er engasjert i muslimmisjon. Her er det et klart misforhold som kristne må ta på alvor. Samuel M. Zwemer (1867-1952) sin visjon om å forkynne evangeliet der islam står sterkest, er fortsatt aktuell!
Misjonssambandet (NLM) begynte i 1978 et misjonsarbeid blant det muslimske digofolket i Kenya og Tanzania, men det har gitt få synlige resultater. Etter 25 års innsats hadde bare 15-20 digoer blitt kristne, og nesten alle disse var ugifte, unge menn. Men NLM satser nå mer enn noen gang på å nå muslimske folkegrupper med evangeliet. Det er et godt eksempel på en intensivering av arbeidet blant muslimer i samsvar med Zwemer sin visjon.
Menneskefrykt og manglende kjennskap til islam kan gjøre oss usikre i møtet med muslimer. På mitt hjemsted var det et oppslag i lokalavisen om en muslimsk gruppe som hadde opprettet et samlingssted. Det var tydelig at disse muslimene ønsket kontakt med lokalbefolkningen. Utnytter vi slike muligheter til å få kontakt eller holder vi oss på betryggende avstand? Ikke minst gjennom innvandrerarbeidet er det ofte gode anledninger til å få kontakt med muslimer både på det menneskelige og det åndelige plan.
Broder Andreas, kjent fra organisasjonen ”Åpne Dører”, utfordrer oss ved å spørre om vi ser på muslimer som fiender eller som mennesker vi skal forsøke å vinne for Kristus. I boken ”Farlig tro – kristen i islams skygge”sier han: ”Jeg er sikker på at det er muslimer i byen der du bor. Kjenner du noen av dem? Har du blitt venner med dem? Tenk over dette: Du kan være den eneste representanten for Jesus de noensinne vil møte”. (1) Selv om islam i sitt vesen er antikristelig fordi den fornekter Kristus og hans frelse og derfor må bekjempes med åndelige våpen (2 Kor 10,5), er muslimene ikke våre fiender. I Ef 6,12 gjør Paulus det klart at kampen vi skal kjempe som kristne ikke er mot mennesker (”kjøtt og blod”), men mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
Det vi trenger, sier Broder Andreas, er ikke bare en vekkelse, men en samfunnsreformasjon. ”Til sjuende og sist er vårt eneste håp i kampen mot islams dramatiske vekst at millioner av mennesker åpenbarer Guds kjærlighet gjennom gjerningene sine”.
Broder Andreas stiller et ransakende spørsmål: Er vi villige til å gi livet for Guds rike om nødvendig? Hvis ikke, kan vi ikke forvente at verden og muslimene skal ta oss på alvor. Vi kalles til et liv i Kristi etterfølgelse. Det er en side ved det kristne budskap som vi velferdskristne trenger å ta inn over oss. Kjernen i budskapet fra Broder Andreas er: ”Gud elsker muslimer og vil at de skal komme til ham. Måtte vi erobre verden med Jesu Kristi kjærlighet”.
I vår tid understrekes behovet for dialog mellom kristne og muslimer meget sterkt, og med god grunn. Vennskap og gode personlige relasjoner mellom kristne og muslimer har verdi i seg selv, men også som en døråpner for evangeliet. Det gjelder jo ikke bare her, men i alt misjonsarbeid. Som kristne bør vi sette oss inn i hva islam er selv om det er en krevende oppgave. For islam er mangfoldig. Vi må møte muslimene med Jesu sinnelag - med kjærlighet, respekt og ydmykhet uten å gå på akkord med vår overbevisning. Kunnskap om islam er viktig, ikke minst for en misjonær, men Jan Opsal har nok rett i at ”det som når lengst, er den enkle og oppriktige fortellingen om hvorfor jeg følger Jesus”. (2)
Og Eivind Flå gir følgende råd i møtet med muslimer: ”Vær åpen, vær frimodig. Når noen presenterer seg og sier, jeg heter Hassan og jeg er muslim, så se det som en mulighet til å fortelle at du er en kristen. Og ikke begynn med å snakke om alle forskjellene. Lytt, lær, forstå, og når det er din tur, fortell hva Jesus betyr for deg i ditt liv, her og nå” (3)
På et islamkurs i Danmark i 2009 møtte jeg en ung dansk teolog, Daniel, som er engasjert i kristent innvandrerarbeid. I et intervju forteller han om sitt vennskap med Mustafa, en tyrkisk muslim og imam. De har mye felles, men veiene skilles i synet på Jesus. ”Så er vi enige om å være uenige! Men vi kan fortsatt være venner”, sier Daniel. Gjensidig respekt for motparten sin tro og overbevisning er en viktig grunn til deres gode innbyrdes forhold. ”Å arbeide teoretisk med islam er noe annet enn å møte muslimer. Det mest spennende er møtet med et annet menneske”, har Daniel erfart. (4)
Den første moderne muslimmisjonær, Henry Martyn (1781-1812), gjorde en bemerkelsesverdig innsats på flere områder. Han kjente den muslimske verdens behov som en byrde som forpliktet ham til innsats. ”La meg brenne ut for Gud”, skrev han i sin dagbok ved ankomsten til Calcutta i 1906.
Det som gjør inntrykk på en moderne leser, er Martyns brennende ønske om å nå muslimer med evangeliet, hans rike personlige utrustning og allsidige innsats på strategisk viktige områder. ”I løpet av seks år gjorde Martyn en innsats som fremdeles lyser”, skriver Jan Opsal i en artikkel om misjon blant muslimer. (5) ”
Jeg er sikker på at det er muslimer i byen der du bor. Kjenner du noen av dem? Har du blitt venner med dem? Tenk over dette: Du kan være den eneste representanten for Jesus de noensinne vil møte” (Broder Andreas). Hører vi Herrens kall til muslimmisjon gjennom Henry Martins eksempel og Broder Andreas sine nærgående spørsmål om vårt forhold til muslimer i nærmiljøet?
Noter:
(1) Lunde Forlag, 2009
(2) Dagen, 6.8.2011
(3) Intervju på w.w.w.adventistmisjon.no.
(4) Indre Missions Tidende, 6. juli 2008
(5) ”Missiologi i dag”, Universitetsforlaget 1994