Det gamle testamente er gammelt. Svært gammelt. De eldste delene går 3500 år tilbake i tid. Det vil si til samme tid hvor vi i Danmark hadde den eldre bronsealder med solvognen. De yngste delene av Det gamle testamente er mer enn 2400 år gamle. Hvordan kan så gamle tekster fremdeles gi mening når vi leser dem i dag?
Mange kristne vil gjerne lese i Det gamle testamente. Med god grunn. Det gamle testamente er utrolig spennende, storslått og dramatisk, og kan fremdeles gjøre et uutslettelig inntrykk på leseren. Og så er det ikke bare menneskeord. Jesus og apostlene har lært oss at Det gamle testamente er det budskapet som den levende Gud har sendt til mennesker gjennom profetene i Israel.
Gjennom profetenes ord kan vi den dag i dag møte Gud og lære ham selv og oss å kjenne. Ved å lese Det gamle testamente åpner vi oss for Guds sterke innflytelse. ”De hellige Skrifter (det vil si Det gamle testamente) kan gjøre deg vis til frelse”, sier Paulus (2 Tim 3,15). Et fantastisk uttrykk! Hvem vil ikke gjerne være vis til frelse? Spørsmålet er bare hvordan vi skal lese Det gamle testamente slik at det skjer.
Det gamle testamente rommer mange forskjellige typer tekster:
Historiske beretninger, salmer, lover, ordspråk, profetier, brev,
lignelser, prekener, samtaler, offisielle dokumenter og meget
annet.
Her
vil vi konsentrere oss om to av de typene som utgjør mesteparten av Det
gamle testamente: De historiske beretninger og profetiene.
Umiddelbart
kan disse to typer tekster virke meget forskjellige. Men ved nærmere
ettertanke er det noen store likheter. I den jødiske samling av De
hellige Skrifter er en vesentlig del av de historiske og profetiske
tekster samlet under overskriften ”Profetene” som den andre av de tre
delene den jødiske bibel består av.
Selvfølgelig er det også
historisk og profetisk stoff i ”Loven” (Mosebøkene) og ”Skriftene”, men
det er likevel tankevekkende at de gamle jødene plasserte hoveddelen av
det vi kaller de historiske og profetiske bøker i én samling.
Noen bibeltolkere har omtalt de historiske og de profetiske tekster som henholdsvis tilbakeskuende og fremtidsrettet profeti. Man kunne også snu på det og si at de historiske tekster er skjedd historie, mens de profetiske er historie som kommer til å skje. Uansett er likhetene så store at vi her kan behandle dem under ett. I prinsippet er det ikke stor forskjell på å lese en historisk og en profetisk tekst.
Spørsmålet er altså: Hvordan skal vi som kristne i dag lese Bibelens mange historiske beretninger og profetiske tekster?
Det eksisterer to meget forskjellige syn på historien:
Det første
historiesyn oppfatter verden og historien som en sirkel. Det er ikke
noen virkelig utvikling i historien. Det er de samme ting som skjer
igjen og igjen. Årsaken til den evige gjentakelse er at historien blir
styrt av noen evige og uforanderlige lover.
Ifølge dette historiesyn
gjelder det for mennesket å finne og forstå de evige prinsipp som
styrer verden. Det kan man gjøre ved hjelp av legender, myter, fabler
og historiske beretninger som lærer oss en eller annen sannhet om
tilværelsen. Disse historier behøver ikke virkelig ha skjedd.
Hovedsaken er et de kan lære oss noe om de evige prinsipp i
tilværelsen.
Det andre historiesyn oppfatter verden og historien som en linje med en begynnelse og et mål. Begivenhetene som skjer i verden er ikke bare stadige gjentakelser, men har betydning for historiens utvikling fram mot målet. Ut fra dette synet er det avgjørende at det er tale om begivenheter som virkelig har funnet sted. Ellers har de jo ingen betydning på linjen i utviklingen fram mot målet.
Prinsippet i denne inndelingen i en sirkel- og en linjeforståelse er særdeles lærerik med tanke på hvordan vi skal lese Det gamle testamente. Det er nemlig to måter å lese Bibelens historiske og profetiske tekster på. Disse to måtene svarer nøye til de to forskjellige historiesyn: Sirkelmetoden og linjemetoden.
Når vi leser Det gamle testamente etter sirkelmetoden, er det et dobbelt utgangspunkt:
a) Gud er den samme til alle tider.
b) Mennesket er i bunn og grunn det samme til alle tider.
Det betyr at det er noen evige prinsipp som til enhver tid
styrer vår tilværelse – vårt forhold både til Gud og til andre
mennesker.
Det
gjelder derfor å finne de evige prinsipp for tilværelsen som teksten
avslører. Vi skal med andre ord stille spørsmålet: Hva kan denne tekst
lære meg om tilværelsen?
Når vi leser syndefallsberetningen
etter sirkelmetoden, skal vi altså stille spørsmålet: Hva i denne tekst
er de evige prinsipp som også gjelder oss mennesker i dag, og som vi
derfor skal lære av?
Adam og Eva blir altså typer som vi skal lære noe av. Deres fristelse og syndefall er en type på våre fristelser og fall i synd.
Av deres eksempel kan vi lære noe om hvordan Satan frister: ”Har Gud
virkelig sagt …?” Vi lærer også at synd mot Guds bud alltid ender med
ulykke og død.
Når vi leser Det gamle
testamente etter linjemetoden, er utgangspunktet at verdens historie er
en linje som har en begynnelse og en avslutning. Linjen begynner ved
skapelsen. Deretter kommer syndefallsberetningen, og videre Abraham,
Isak, Jakob, Moses, David og hele Israels historie.
Men Det
gamle testamente stopper ikke med å fortelle om historien fram til
slutten av Det gamle testamentes egen tid. Det fortsetter med å
profetere om fremtiden helt fram til linjen avsluttes med Guds rike på
den nye jord. De historiske og profetiske tekster danner til sammen én
lang tidslinje med en begynnelse og en avslutning.
Når vi
leser en tekst etter linjemetoden, gjelder det derfor om å forstå
tekstens plass på tidslinjen. Spørsmålene vi skal møte teksten med blir
da: Hvor hører denne tekst til på tidslinjen? Og: Hva betyr denne begivenhet i frelseshistorien?
La oss igjen bruke syndefallsberetningen som eksempel. Når vi leser den
etter linjemetoden skal vi spørre om hva denne begivenheten betyr for
verdenshistorien.
Svaret på det er tindrende klart: Adam og Evas syndefall er den mest tragiske begivenhet i hele menneskehetens historie. I det øyeblikk kom det onde inn i verden og ødela paradis, så verden ble full av lidelse. Etter linjemetoden er syndefallet således ikke en type på våre syndefall, men en enestående verdenshistorisk begivenhet som fikk følger for resten av historien. Det skjedde, og verden ble aldri mer den samme.
Det finnes altså to prinsipielt forskjellige måter å lese Det gamle testamente på. I praksis er likevel de fleste prekener i Danmark ”sirkel-metode”-prekener. Det foreligger intet statistisk materiale om dette. Men ut fra min personlige erfaring er jeg overbevist om at sirkelmetoden er fullstendig dominerende.
Ta David som eksempel. Bibelen bruker 61 kapitler på å fortelle om Davids liv (i tillegg kommer den lange rekken av Davids salmer). Likevel er det – grovt sagt – kun én tekst fra Davids liv som det forholdsvis ofte blir prekt over. Det er historien om Batseba (2 Sam 11-12). Det er nærliggende å bruke denne historien i en preken, fordi den lærer oss viktige sannheter om fristelser, synd, anger og tilgivelse. Sagt med andre ord: Historien om Batseba legger selv opp til å bli lest etter sirkelmetoden. Derfor prekes det over denne tekst.
De fleste av de øvrige 59 kapitler om David er det ikke så lett
å anvende etter sirkelmetoden. Av den grunn prekes det ikke over dem!
Min påstand er altså at en stor del av prekenene over tekster fra Det
gamle testamente er etter sirkelmetoden. Det innebærer også at
sirkelmetoden får lov å ha avgjørende innflytelse på hvilke tekster
forkynnerne i det hele tatt preker over.
Predikantene
leter etter tekster som inneholder ”evige prinsipp”, og så begrenser de
seg til å predike over dem. Men dette er problematisk – av tre grunner:
Hvis predikantene kun bruker sirkelmetoden, blir resultatet at store deler av Det gamle testamente aldri blir brukt i forkynnelsen – fordi de simpelt hen ikke egner seg til den slags forkynnelse.
Av de 61 kapitler om David blir bare de to om Batseba brukt. På samme måte kan de 39 kapitlene i 1. Mosebok som omhandler patriarkene og Josef heller ikke brukes. Hva er for eksempel det evige prinsipp eller det oppbyggelige poeng i historiene om Abrahams løgner i forbindelse med Sara, og om Jakob som svindler til seg Isaks velsignelse? For ikke å snakke om poenget i historien om voldtekten av Dina og brødrenes hevn!
Den annen
konsekvens av å bruke kun sirkelmetoden er at vi behandler Det gamle
testamentes historiske og profetiske beretninger som om de var myter.
Historien om David og Batseba behøver jo ikke virkelig ha skjedd for at
vi skal kunne lære av den. Den kunne jo ha vært en lignelse – i likhet
med lignelsen om den fortapte sønn.
De evige sannheter om synd
og tilgivelse kan vi lære av beretningen uansett om den er historisk
eller ikke. Hvis forkynnerne kun bruker sirkelmetoden, gir de på lang
sikt tilhørerne den oppfatning at det er underordnet om beretningene i
Det gamle testamente er historisk sanne eller ikke.
For
det tredje går vi glipp av et av de mest sentrale hovedbudskap i Det
gamle testamente hvis vi kun bruker sirkelmetoden.
Den røde
tråden gjennom Det gamle testamentet er historien om Guds handling med
verden fra skapelse, via syndefallet til gjenopprettelsen i Guds rike
på den nye jord. Det er denne frelseshistorie som både utgjør rammen
omkring hele Bibelens fortelling, og samtidig binder alle
enkeltbegivenhetene sammen til en helhet. I denne helheten er
patriarkhistoriene særdeles viktige fordi de forteller om noen helt
avgjørende skritt i frelseshistorien.
Utvelgelsen av Abraham og Isaks fødsel er avgjørende begivenheter i verdenshistorien på veien fram mot den nye jord.
Det
samme gjelder David. I frelseshistorisk perspektiv er hele Davids
historie viktig. Det gjelder også Batseba-episoden, fordi den spiller
en avgjørende rolle som vendepunkt i Davids liv. Denne rollen oppdager
vi ikke hvis vi utelukkende bruker sirkelmetoden og glemmer å plassere
beretningen i dens historiske kontekst på tidslinjen.
Vi bør lese Det gamle testamente på en måte som svarer til bokens egen karakter og forståelse av historien. Det gamle testamente forstår nemlig historien både som en linje og en sirkel.
På den ene side utgjør de historiske og profetiske tekster i Det gamle testamente til sammen beretningen om verdenshistorien fra skapelsen via syndefallet og fram til Guds rike på den nye jord. På den annen side henger det på denne linjen en mengde små sirkler – det vil si beretninger som åpenbarer de prinsipper som gjelder for våre liv som mennesker her på jorden.
Det gamle testamente er på samme tid Guds åpenbaring om verdens- og
frelseshistorien fra skapelse til nyskapelse, og hans åpenbaring av de
lover som styrer tilværelsen på jorden. Derfor skal vi bruke både
linjemetoden og sirkelmetoden i vår bibellesning.
Noen
tekster legger mest opp til den ene metoden. Batseba-historien legger
særlig opp til sirkelmetoden, mens patriarkhistoriene spesielt legger
opp til linjemetoden. Men mange tekster i Det gamle testamente kan
utmerket leses etter begge metoder. Syndefallet er for eksempel både en
enestående begivenhet i verdenshistorien og en beretning (type) som vi
kan lære mye av.
Når vi leser en av de mange historiske og profetiske tekster i Det gamle testamente, bør vi stille to spørsmål:
1)
Kan denne teksten lære meg noe om de lover som gjelder tilværelsen i
denne verden – både i forholdet mellom oss mennesker og Gud, og i
forholdet mellom oss mennesker innbyrdes? Hva kan jeg lære om mitt liv
ut fra denne teksten?
2) Har denne begivenhet en betydning for
verdenshistorien på veien fra syndefall til den nye jord? Hva kan jeg
lære av denne teksten om Guds gjennomførelse av frelseshistorien?
Det gamle testamente er enn gullgruve av skatter som bare ligger og
venter på å bli oppdaget. Her er Guds åpenbaring. Her fås visdom til
frelse.
Linjemetoden hjelper oss til å oppdage Guds fantastiske handlinger i historien mellom skapelsen og den nye jord.
Sirkelmetoden hjelper oss til å oppdage de sannheter som gjelder våre liv som mennesker her på jorden.