Artikel nr 2 fra blad nr 4-2011
Emne: Andakt
Lever du som dem i Efesus?
Av Arnfinn Barlaup

(Åp 2,1-6) Tenk for en menighet Efesus var i sin tid! Dette var plassen hvor det fantes læresterke mennesker, og mennesker som klarte å skille mellom ekte og sann lære, og det som var falskt og løgn. Her klarte man å kjenne om det var Herrens Ånd eller om det var en falsk ånd som var innom og gjestet menigheten. 

Det var en menighet som var svært opptatt av å følge Herrens Ord, og som sto fast på apostlenes lære, det vil si Skriftens Ord. Jeg antar at denne menighet var veldig opptatt av og ikke bli lik verden. Her var man bekymret for utviklingen og hvordan de andre menighetene begynte å forlate apostlenes lære. Men de sto opp i mot den vrange lære. Her sto man fast på Ordets grunn, selv om det kostet mye. 

Vi forstår at Efesus var en menighet der man ikke tok lett på kristenlivet. Man tok sitt kristenliv og sin kristendom meget alvorlig. Hvorfor refses de da? Hva var det som gjorde at de hadde falt i fra? Jo, nettopp at deres kristendom hadde tatt plassen til deres Frelser. I sin iver og streben etter å leve mest mulig gudfryktig og rent, hadde Jesus forsvunnet. 

Du som leser dette, lever du på samme måten som dem i Efesus? Du kjenner den sanne lære så godt. Du vet hvordan god forkynnelse skal være, og du merker når det ikke er Herrens Ånd som taler. Du er bekymret over utviklingen i det åndelige Norge, og så slår du deg til ro med dette! Selvsagt er ikke det noe du sier høyt, for det vet du godt at er helt feil å mene. Men du gjør det i ditt indre likevel. For oss pietister er faren for å havne i det samme som dem i Efesus stor! Og spesielt viss Herren har åpnet skriftsteder for deg. Alt er rett med meg som har en sånn innsikt og kjennskap i Ordet, kan man fristes til å tenke og ikke minst å stole på. 

Jeg vil stille deg ett spørsmål, du som leser dette; Hvordan har du det med Jesus? Lever du med Han hver dag? Har du fått Han kjær? Når det av og til gis anledning til frie vitnesbyrd, hva skjer da? Jo, det er ingen som reiser seg og vitner, utenom de tre som alltid gjør det. Du som er gift, kan du si noe om din ektefelle? Ja, selvfølgelig, vedkommende kan du si litt om, for den lever du sammen med hver dag! Men din evige brudgom, som har betalt så dyrt for å få deg til brud. Han som elsker deg med en kjærlighet som er så stor at Han ville smake fortapelsen for deg, han har du ikke noe å si om! Den som lever nær Jesus, og som har fått Han kjær, kan ikke tie om sin Herre og sin evige brudgom! 

Når var det sist du måtte resignere, og bøye kne for Han og be om nåde? Eller er det blitt en fremmed bønn i ditt liv? Den som får møte Gud i hans Ord og i sin hellighet må si som profeten; ”Ve meg! For jeg er fortapt!” (Jes 6, 5). Når bruden i Høysangen har fått vært i samfunn med sin brudgom (Høy 1, 4), hva sier hun da? Hva sier den som får komme inn i et nært samfunn med Jesus?” Svart er jeg!” (Høy 1, 5)” Svart!” Den som lever nær Jesus, den blir ”svart” i sine egne øyne. Det var en som sa det slik: Du som vil ha et fromt og fint kristenliv, du skal holde deg langt unna Jesus! Viss du vil at ditt kristenliv skal være vellykket og flott, må du holde deg på avstand fra Han! For i samfunn med Han blir alt ditt ”svart”. Om det er dine beste meninger eller flotteste gjerninger - alt blir ”svart”. Er det lenge siden du så deg selv ”svart” eller fortapt? Da er det lenge siden du har møtt Jesus i Ordet. 

Men hva sier bruden videre? ”Svart er jeg, men yndig!” ”Yndig”! Hva har hun sett? I samfunnet med Jesus har alt hennes eget blitt ”svart”, men alt hennes tok Han på seg. Alt mitt tok Jesus på seg! Tenk, all min synd, min baktalelse, mine utuktige tanker, min egenrettferdighet, min pengekjærhet, ja, alt tok Han på seg. I Han finnes det ingen fordømmelse, for han ble fordømt i vårt sted. Er det rart bruden vitner at hun er ”yndig”? Jeg er ”svart”, det er kun synd i meg, men den synd som er i meg den har min brudgom båret opp på Golgata kors og tatt straffen for, for så å legge hele synden i grav. Jeg er frelst, jeg er fri, jeg er ”yndig” i Jesus. Hør: bruden som kom i samfunn med Jesus, hadde kun synd, men på tross av det opplevde hun Hans evige kjærlighet til seg. 

Lever du i samfunn med Jesus? Der du er en synder i deg selv, men lever i hans nåde? Eller lever du som dem i Efesus, med ditt flotte og fromme kristenliv, men har forlatt din første kjærlighet? 

Du kjem ikkje utanom Jesus, 
det einaste haldet som held. 
I livet, i døden, i domen, 
det einaste namnet som gjeld! 

(Trygve Bjerkrheim 1956 Sangboken nr 149 v. 4)