Det skulle være liten tvil om at vi lever i den siste tid av endens tid. Alle tegnene som oppfylles fremfor våre øyner tyder på det. Vår tid er akkurat som den tiden Jesus sa ville inntreffe like før Han kom igjen. Det ser vi tydelig om vi leser Jesu store endetidstale i Matteus evangelium kapitel 24-25.
Jesus har uttrykkelig sagt at ingen uten Faderen vet når hans gjenkomst vil finne sted! «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen» (Mark 13,30-31). Samtidig vil Jesus at vi som tror på ham skal følge med på utviklingen i verden og legge merke til tegnene Mat 24,32-33).
Ut fra det som står i Matteus kapitel 24, kan vi gruppere tegnene som varsler Herrens komme i fire.
Det skal bli jordskjelv rundt om på kloden (Mat 24,7). Det skal skje tegn i sol og måne. Himmelens stjerner skal rokkes (Mat 24, 29; Åp 6,12-13). Menneskeheten vil merke seg det underlige som skjer og gripes av frykt (Åp 6, 15-16). Mange spør seg om de mange naturkatastofene med jordskjelv, tsunamier, forferdelige oljeforurensinger er mellom de tegn som Jesus forutsa. Svaret er: Ja!
Hungerkatastrofer skal ramme verden. Konfliktnivået skal trappes opp. Folk skal reise seg mot folk i krig, og ryktene om krig skal florere. Det vil bli en utrygg og vond tid. Mange vil gripes av angst og uro over det som skjer. Menneskeheten skal forandre seg til det verre. Denne selvdyrkende mennesketype ser ut til å være idealet i tiden like før Jesus kommer igjen (2 Tim 3,2-4). Et utflytende seksualliv og sterk interesse for trolldom og magi, vil prege mange. Kjennetegner denne mennesketypen vår tid? Svaret er: Ja!
Det forfall og forderv som griper de fleste mennesker vil føre til sterk forfølgelse av de kristne. De kristne vil bli overgitt til trengsel og slått i hjel (Mat 24,9). Dette skjer i dag. Aldri har flere kristne blitt forfulgt rundt om i verden som i dag. Som oftest er det muslimer som forfølger. Tallet på kristne martyrer er flere hundre tusener hvert år.
I tillegg vil det stå fram mange falske profeter som vil forkynne et annet budskap enn det bibelske. Vranglærerne vil gjerne ha innpass i menighetene og prøver å lure inn sitt budskap ved siden av det sanne budskapet. Frukten av deres virksomhet vil bli splittelse i menighetene og frafall. Mange skal bli ført på avveier. Allerede i aposteltiden hadde vranglærerne gode kår. Paulus advarte menighetene i Galatia med følgende sterke ord: ”Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet”! Gal 1,6-8
Respekten for Guds lov og bud vil være på et lavmål i endetiden. Lovløsheten vil ta overhånd og kjærligheten vil bli kald hos de fleste. De før så varme kristne vil bli så preget av lovløsheten at de selv vil miste kjærlighetens varme og bli kalde! «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden» (Mat 18,8).
Skjer dette i dag? Ja, på en overveldende måte. Det kryr av vranglærere og forførere. Statskirken er et klart eksempel her. Guds Ord og bud krenkes åpenlyst.
Israel er kalt for den lille urviseren på Guds klokken. Denne urviserer mener mange står fem minutter på 12. I år 70 falt Jerusalem for romerne under Titus. I hele det lange tidsrommet fra år 70 til 1948 var jødene uten eget land. De levde i diasporaen i utlendigheten. Mange spådde at jødene aldri ville få landet sitt tilbake igjen. Men folket er tilbake i landet og landet blomstrer på mange vis. I forbindelse med Jesu gjenkomst vil jødene få en sentral rolle. I den siste tid vil hele det jødiske folket omvende seg til Jesus som Messias (Rom 11,25-26).
Guds Ord har forutsagt at hele verden vil vende seg mot Israel. Det ser vi oppfylles. Journalister, kommentatorer, politikere og såkalte intellektuelle spyr ut sitt hat mot landet i ulike medier over hele kloden. Den mest primitive og hysteriske kritikken kommer fra arabiske og muslimske medier.
De aller fleste tegnene innen den kristne menigheten er svært dystre, men det er et som lyser herlig opp. Til tross for frafallet og til tross for alt det uhyggelige som vil skje, kommer verdensmisjonen til å bli fullført. Vekkelse og frafall vil gå hånd i hånd ser det ut til! «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Mat 24,14).
Vi nevnte Den norske kirken i overskriften til denne lederartikkelen. Det er ikke tilfeldig. Utviklingen innen denne er et tydelig endetidstegn. Det må være klart for alle som har øyne å se med, at Dnk ikke er en sann kristen kirke. Den har utviklet seg til å bli en løgnkirke. Den har tydelige antikristelig kjennetegn. Innen Dnk er det blitt en nesten grenseløs aksept for alle slags åndelige villfarelser. De liberale har nesten fritt spillerom, mens de som står fast på kirkens bibelske - og lutherske grunnlag opplever forfølgelse og manglende respekt. Et grelt eksempel er behandlingen av Carissimi-prestene med sine støttespillerer. Dette er kirkelige - og høykirkelige prester og lekfolk som vil stå fast på kirkens bibelske og lutherske tro. De ønsker seg et alternativt biskopelig tilsyn og vil ikke ha nattverdfelleskap med vranglærerbiskoper. Dette ønsket har de fått særdeles lite gehør for. Flere biskoper og andre har argumentert for at de enten må underlegger seg vranglærerbiskopenes tilsyn, eller så må de vurdere å gå ut av tjenesten som prester.
Sett fra et bibelsk standpunkt er dette opprørende, men ikke overraskende. Vranglærerne er nemlig ikke tolerante og imøtekommende. De er aggressive. Vranglærerne aksepterer ikke de rettroende. Den norske kirkes såkalte biskoper tviholder på noe de oppfatter som «enheten» i kirken. Denne enheten verner om vranglæren og truer med utstøtelse av de rettroende.
Det som er tragisk er at ingen av de mer moderate biskopene er villige til å ta et oppgjør med vranglæren og den falske enheten seg i mellom. Alle biskopene og deres mange støttespillere er dermed blitt en del av det store frafallet fra troen.
Resultatet av dette åndelige hykleriet ser vi. De lyver om den kristne troen og fører mennesker bort fra den sanne Kristus. De forkynner i ord og liv den falske Kristus, selv om de nok hårdnakket vil ha seg frabedt dette. Til det er det å si at å godkjenne vranglære er å fornekte Kristus.
I denne skjebnetid for Dnk, er det viktigere enn noen gang å holde fast ved den sanne og sunne bibelske læren.
I 1 Timoteusbrev formaner Paulus sin unge medarbeider med disse djerve og oppmuntrende ord: «Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» (1 Tim 4,16)
Den kristne lære er viktig. Den kristne tro har et bestemt læremessig innhold. Helt fra oldkirkens tid har den sanne menighet formulert sin tro i trosbekjennelser. Den sanne lære bringer Jesus Kristus og frelsen i ham med seg. Den falske lære bringer Antikrist og fortapelse og dom med seg.
Vi skulle derfor med glede forkynne det som Jesu Kristi sanne kirke alltid har stått for. Hele Guds råd til frelse må blir ropt ut til vårt folk og til de som aldri har fått høre. Gud har knyttet løfte til det. Ordet vil gi frukt i frelste sjeler. De vitner som har proklamert den sanne lære, skal selv bli frelst.
Kan det tenkes enn større oppmuntring enn å stå fast på Guds Ord? Nei. La oss derfor med frimodighet tale, lære, forkynne og vitne om sannheten.