”Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham” Luk 24,27.
Påskedag gikk to av Jesu disipler fra Jerusalem til Emmaus. Det er en avstand på omtrent elleve og en halv kilometer. Når en går og snakker sammen, tar turen nesten tre timer. Disse disiplene visste ikke at Jesus var stått opp fra de døde, og de var meget bedrøvet. De var ikke kommet langt på veien før Jesus kom inn fra en sidevei og slo lag med dem. Men de visste ikke at det var Jesus. Jesus ville ikke at de skulle kjenne han ennå. Det var noe han først måtte gjøre for dem før han kunne åpenbare seg så de kjente ham.
Det som han måtte gjøre først, var å legge ut Guds ord for dem. Nærmere bestemt gikk det ut på å forklare hvordan hele Det gamle testamente handler om Jesus! Alle arter av skriften der: loven, profetene og de poetiske skrifter handler om ham, påviste Jesus for dem. Det er grunn til å tro at mesteparten av tiden underveis gikk med til dette.
Det måtte være underlig å bli undervist av Jesus på denne måten i mer enn to timer. Og etter hvert gikk lyset mer og mer opp for disse disiplene. Etterpå sa de: ”Brente ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og opplot skriftene for oss!”
Da lyset fra ordet var gått opp for dem, åpenbarte Jesus seg for dem, så de kjente ham igjen. Det er på samme måte i dag. Skal vi gjøre virkelige erfaringer om Jesus, må det skje ved at Guds Ånd åpenbarer for vårt hjerte hvordan hele Skriften vitner om Jesus! Da lærer vi ham i sannhet å kjenne. Da begynner også våre hjerter å brenne i oss! Da blir det også vårt hjertes trang å vitne om Jesus for andre.
(Andakt 17. april fra andaktsboka ”Ved kilden”)