”Er Kristus ikke oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder” 1 Kor 15,17.
Mine synder! Selv over en påskemorgen kaster de sine skygger. Driver meg inn i anfektelser og mismot, ja fortvilelse. Så titt har jeg stillet meg dette spørsmålet: Er det så sikkert at jeg har det rett med Jesus?
Kristi oppstandelse har svaret! Det er så godt å stanse i Ordets lys ved de to sider av Jesu grav. Da han var på den siden av graven hvor jeg er nå, da var han ikke bare sant menneske og sann Gud, men han var den største synder denne verden har hatt – for i ham var all verdens synd samlet! Villig gikk han inn under straffen, inn i oppgjøret!
Som kausjonisten slipper ut etter at han har betalt for den han skrev under for, slik slapp Jesus ut av ”Guds fengsel” etter å ha gjort opp for meg!
Han ble oppreist til min rettferdiggjørelse!
Gud har kvittert! Nå er Jesus på den andre siden av graven ”uten synd”!
Og troen er nyttig! Ved troen flyttes jeg over på samme side som Jesus er nå. I ham er jeg ikke lenger i mine synder, selv om jeg daglig sliter og kjemper mot dem. Jeg står tross mine synder i troen sammen med den oppstandne under strålene av Guds velbehag, fordi Kristus er oppstanden og troen er nyttig!