”Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord” Es 66,22.
Et av syndefallets alvorligste følger er at synderen av seg selv ikke på noe måte kan finne frelse og fred med Gud. Men det som gjør det enda mer fortvilet, er at man selv ikke vet at det er slik. Sjelefienden sørger for tilstrekkelig doser med sovemedisin. Likevel har Herren en måte å nå disse på. Han gjør dem forferdet, og det som forferder dem, er Ordet, forkynnelsen. Kanskje du er en av dem som er forferdet over Ordets tale om synd? Du er blitt avslørt fullstendig. Du er dømt, fortapt. Og det som gjør det så alvorlig, er at Ordet ikke lyver. Du har ingen unnskyldning!
Kjære venn! Du er egentlig i en
lykkelig stilling. Det er jo nettopp deg Herren vil ta seg av. Hans
kjærlighet har stanset deg på veien mot avgrunnen. Jesus sier: ”Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre! Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråt” Luk 5, 25.
Han sier også: ”Salige er de som sørger, for de skal trøstes” Mat 5,4.
Nå vil han trøste deg med sann trøst. Den han vil se til, er den elendige. Slik taler Gud. Måtte hans kjærlighet dra deg inn til han. Da blir du stående i hellig undring: Tenk at han elsker en synder som meg!
Men lær meg frafor alt å kjenne
din grenseløse kjærlighet.
Den som kan tusen stjerner tenne,
når lykkens sol er gået ned!
Den tørrer tåren som den skapte,
og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
den gir oss mer enn den tok.