| Amazing
Grace
Amazing grace! How sweet the sound That saved a wretch like me! I once was lost, but now am found; Was blind, but now I see. ’Twas grace that taught my heart to fear, And grace my fears relieved; How precious did that grace appear The hour I first believed! Through many dangers, toils and snares, I have already come; ’Tis grace hath brought me safe thus far, And grace will lead me home. The Lord has promised good to me, His Word my hope secures; He will my Shield and Portion be, As long as life endures. Yea, when this flesh and heart shall fail, And mortal life shall cease, I shall possess, within the veil, A life of joy and peace. The earth shall soon dissolve like snow, The sun forbear to shine; But God, who called me here below, Will be forever mine. When we’ve been there ten thousand years, Bright shining as the sun, We’ve no less days to sing God’s praise Than when we’d first begun. (John Newton 1779) |
Amazing
Grace er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim (1966).
Å nåde underfull og stor Som fann meg i mi synd! So arm eg var, men ved Guds ord, Eg ser som før var blind. Guds nåde tok den angsten bort Som synda hadde skapt. Kor det var sælt, kor det var stort For meg som var fortapt! Eg gløymer ei den første gong Då eg fekk venda om. Då braut han fram, den nye song, Då eg til trua kom. Igjennom farer gjekk min veg. Gud fridde meg frå deim. Det nåden var som berga meg, Og vil meg bera heim. Om tusen år der frå oss renn, I lovsong sæl og still, Me like mange år har enn Som då vår song tok til! (Nr. 137 i Sangboken) |