Av Annbjørg Helland Sævareide
Si til urolige hjerter
Si til urolige hjerter;
Frykt ikke, Herren er nær.
Kraftløses hender han løfter,
styrker de vaklende knær.
Døve skal lytte og høre.
Blinde få synet igjen.
Lamme skal løpe som hjorten,
og venn aldri skilles fra venn.
Vannet skal strømme fra kilden
og ørkenen blomstre og gro.
Ingen skal tørste og lide,
men hvile i fullkommen ro.
Stumme skal juble av glede.
Forløst er hver trellbundet sjel.
Det finns ikke snev av den onde,
og lykken er evig og hel.
Den hellige veien er ryddet
og ingen kan mer føres vill.
For synden og mørket og døden
de kan ikke mer slippe til.
Herrens forløste skal komme
til Sion med jubel og sang,
og emnet er kun dette ene;
En lovsang for blodet som rant.
”Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! Si til
de urolige hjerter, frykt ikke! Se der er deres Gud! Hevnen kommer,
Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere….”
”Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge
juble. For kilder bryter frem i ørkenen, og bekker i ødemarken….”
”Det skal være en ryddet vei, og den kalles den hellige vei. Ingen uren
skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke en
gang dårer, skal fare vill”
Jes 35,3-4, 6 og 8.
Fra ”Nardussalve”
av Annbjørg Helland Sævareide
