Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
Det har skjedd flere svært tragiske lovendringer i Norge de siste 40 årene. Loven om fri abrot ble innført i 1978, og fra 1. januar 2009 trådte den kjønnsnøytrale ekteskaploven i kraft. Disse lovene viser i klartekst at Norge som folk og nasjon har forlatt det vern om menneskeverdet og ekteskapet som Guds Ord har satt. Begge lovene vitner om suveren forakt og opprør mot den sanne Gud.
Kristenfolket har ytre sett kjempet forgjeves mot disse lovene. Guds Ord og vilje hånes og ringaktes i Norge i dag. Det er vi dessverre vitner til. Den alvorlige situasjonen i land og folk kaller på forbønn og omtanke.
Et annet meget foruroliggende trekk ved den norske staten i dag, er at den begynner å vise stadig tydeligere totalitære trekk. Ikke minst er det synlig i skolepolitikken. Stortingsfletallet vedtok nylig innskrenkninger i ansettelsesfriheten til kristne skoler. Det er bare såkalte "religiøse" stillinger som skal væer fritatt for unntaksbestemmelsene fra forbudet om forskjellsbehandling ved ansettelser. Dette ble vedtatt, selv om alle som arbeider ved en kristen friskole, inderlig godt vet at alle ansatte er med å påvirke elevene. Generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon har rettmessig uttalt at religionsfriheten er blitt tilsidesatt i Norge!
Tidligere biskop Eivind Berggrav advarte så tidlig som i 1952 i et foredrag om at den moderne velferdsstaten truer med å bli en slags All-fader med totalitære trekk. Han sa: Velfersstaten ønsker å væer en slags All-Fader. Det vil være slik at staten skal være nok. Utenom staten behøver ikke menneskene noe forsyn. Hans advarsel skal vi lytte enda mer til i dag. Vår sittende regjering har vist at den er interessert i å blande seg inn på alle områder av livet. Staten prøver mer og mer å bestemme hvilke oppfatninger vi skal ha.
Staten opptrer mer og mer som Gud! Gjør staten seg til Gud, vil gudsopprøret være totalt. Ut fra Bibelen vet vi at et folk får lov til å velge sin egen vei en stund. I sin tid griper Gud inn med dom og straff. Det har vi mange eksempler på fra Guds eget demonstrasjonsfolk, Israel. Under kongetiden i Nord- og Sør-Riket vendte både kongen og folket seg bort fra Gud og hans pakt. Folket fikk synde tilsynelatene uten konsekvenser - en stund. Profetene advarte, men det så ut til at ingenting skjedde. Men så slo Guds Ord gjennom profetene til, og straffen kom akkurat som Gud hadde sagt. Både Israel og Juda falt til slutt for sine sterkeste fiender. Kong Nebukadnesar inntok Jerusalem og Juda tre ganger i tiden 605-586. Mange av innbyggerne ble ført til Babel. Profeten Jeremias hadde sagt at det skulle skje, og det skjedde: "Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år" (Jerm 25,11).
Guds straff vil også ramme vårt folk som har vendt Gud ryggen. Folket får tilsynelatende gå sin egen vei en stund, men når syndes beger er fullt, kommer dommen.
Hvilket forhold skal vi etter Guds Ord ha til en ugudelig øvrighet? Romerbrevet svarer klart på det:
"Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det finnes ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom" (Rom 13,1-2.)
En kristen vil med glede lyde enhver øvrighet så lenge øvrigheten ikke krever noe av ham som går imot hans tro. Krever staten at vi skal gå på kompromiss med vår kristne overbevisning, er det Guds vilje at vi skal nekte å lyde øvrigheten. Peter og de andre apostlenes frimodige råd er: " En skal lyde Gud mer enn mennesker" (Agp 5,29).
Vi må nok innstille oss på at det vil bli stadige vanskeligere for det bibeltro kristenfolket i møte med øvrigheten. Vi vil føres mer og mer inn en situasjon som ligner på den som de første kristne opplevde i kirkens tre første århundre. Romerriket med sin keiser og embetsverk tjente de hedenske gudene, som Bibelen sier er demoner (1 Kor 10,20-21). Det er akkurat de samme demonene som er i virksomhet gjennom vår øvrighet. I dag kamuflerer de seg gjennom statsfeminisme, sosialisme og rettighetstenkning. Resultatet er og blir det samme. Guds Ord krenkes og de som opponerer mot en ugudelig øvrighet vil få kjenne statens vrede.
Vi som kjenner Guds Ord vet at de ufrelste menneskene er under styring av onde åndsmakter. Det skal føre til at vi har medynk og omsorg for dem. Vi må be om at de må bli frelste, lære sannheten å kjenne og utfris fra Satans makt. Samtidig må vi ikke bøye oss for deres ugudelighet. Gjør vi det vil vi skade oss selv og Guds Ord vil bli ytterligere foraktet og tilsidesatt.
Martyriets vei har alltid vært den sanne kirkes vei. Jesu ord er ikke til å misforstå: "Kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere.." (Joh 15,20).
Vi må ikke flykte unna det korset som Gud vil legge på oss i en ond frafallstid. Vi skal bære vårt kors i samfunn med Jesus Kristus. Vi skal ikke frykte den onde øvrigheten, men glede oss over Jesus Kristus. Jesus har sagt: "Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden" (Joh 16,33).