Dommen og vreden rammet Jesus

Av Øivind Andersen

“Han begynte å bedrøves og engstes” (Mat 26,37)

Dette sies om Jesus i Getsemane. Det var ikke noen vanlig angst og bedrøvelse. Han var bedrøvet inntil døden, sier han selv. Han var forferdet, og alle dødens redsler hadde falt over ham, slik som det er profetert om Messias i Salme 55. Hva er det som kan gjøre Jesus så redd og så engstelig?

Det er ikke frykten for tortur og legemlig lidelse. Mange mennesker har gjennomgått lidelser og tortur, men ingen uten Jesus har gjennomgått det han nå står overfor i Getsemane. Han skal rammes av Guds vredes dom over synden.

Hvert menneske som ikke holder Guds bud, er under Guds dom og forbannelse. Det menneske derimot som er syndfritt og holder mål overfor Gud etter hans hellige lov, er under velsignelse og har rett til å leve.

Vi har alle syndet og er under forbannelsen. Ut fra vårt liv og våre gjerninger har vi ikke noe håp om å kunne stå for Guds dom. Vi er hjemfallen til en evig fortapelse. Det er bare et eneste menneske som har holdt budene og har rett til liv og velsignelse etter Guds hellige lov. Det er Jesus Kristus. Denne syndfrie og fullkomne blir gjort til forbannelse for oss. Han må gå gjennom den gru og forferdelse som vi har pådratt oss. Derfor roper han til Gud med høyt skrik og tårer.
Han ble bønnhørt!

Men han kunne ikke fritas for å gå under dommen og vreden. Men da dommen og vreden rammet ham, rammet den et menneske som har livsretten og velsignelsen etter det han selv er og har gjort. Så seirer han over alt det onde og blir oppreist av graven rettferdiggjort fra våre synder.
Liksom det var vår synd og dom som brakte Jesus inn i døden, er den rettferdighet Jesus legger for dagen i oppstandelsen din og min rettferdighet.

(Fra “Ved kilden”)