Hele skriften
er inspirert av Gud!
2 Tim 3,16.
En av Bibelens vakreste og dypeste kvinneskikkelse er Maria fra Betania. Vi hører ikke så mye om henne, men det som blir sagt griper sterkt i hjertet. Bare jeg var som henne, har nok mer enn jeg tenkt. For en tro og avhengighet av Jesus! Tre ganger møter vi henne i Det Nye Testamentet. Alle gangene finner vi henne ved Jesus føtter. Hun stråler frem fra Bibelens blader som et lysende forbilde for enhver kristen til enhver tid. Navnet på byen hun kom fra, har den sterkeste sammenheng med hennes tro og karakter. Betania betyr ”Nådens hus”. I denne byen var det minst ett hus der dette var blitt til en vidunderlig virkelighet. Maria bodde der sammen med sine to søsken, Marta og Lasarus. Denne søskenflokken vandret på den veien som førte til livet. De hadde alle et nært forhold til Jesus Kristus og Han til dem. Det står så klart og sterkt i Johannes evangeliet: ”Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus” (11,5). La oss kort stoppe for Marias sterke vitnesbyrd. Vi betrakter de tre tekstene om henne i kronologisk rekkefølge.
Lukas evangelium kapitel 10 kan vi lese om at Jesus og hans disipler var på vandring. De var kommet fra Galilea og var nå like i nærheten av Jerusalem. De stoppet i Betania, en by bare 11 kilometer fra den store kongens by. Kanskje er dette det første møtet mellom Jesus, Marta, Maris og Lasarus? Det vet jo vi ikke, men selv fortellingen hos evangelisten Lukas kan tyde på det.
Marta tar imot Jesus ved denne anledningen. Det var kanskje hun som forestod huset. Maria ventet inne. De to søstrene behandler sin høye gjest på to ganske forskjellige måter. Marta er den travle vertinne som kaver seg opp med alt som skulle stelles i stand. Maria velger plassen ved Jesus føtter. Hun setter seg for å lytte til hans ord. Jesus ord kom til å gjøre et veldig inntrykk på Marias hjerte. Marta synes på sin side at det er urettferdig at hun blir alene om å tjene Herren. De bebreidende ord kommer: ”Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg” (Luk 10,40)! Jesu svar har vi all grunn til å merke oss: ”Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne” (Luk 10,41-42).
Marta stod i fare for å komme bort fra Herren selv mitt i sitt strev. Hun gjorde sitt arbeid for Jesus, men sinnet hennes var adspredt og oppkavet. Anklagen mot Maria som bare satt der var derfor ikke langt unna. Jesus avviser Martas klage, og løfter tvert imot Maria opp som et forbilde til etterfølgelse for Marta selv. Det er bare ett som er nødvendig i denne verden. Det er den gode del. Den gode del må være det å lytte til Jesu ord, for å ta dem til sitt hjerte. Det var nettopp det Maria gjorde. Derfor fikk Den Hellige Ånd bringe frem de mest vidunderlige åndelige frukter i henne liv. Marias liv ble i sannhet en Kristi vellukt for Gud og mennesker. Hennes vitnesbyrd vil jeg påstå er noe av det sterkeste, ja kanskje det sterkeste som har kommet fra noe menneskes liv i gjennom hele menneskehetens historie. Mer om det senere.
Jesu ord til Marta tyder også på at Jesus var mye mer interessert i å få kontakt med Marta selv, enn å se på hennes tjeneste. I Maria der imot møtte Jesus en person som var interessert i Ham og Hans ord alene. Marias store tjeneste ble at hun falt til ro ved Jesu føtter, ved hans undervisning. Vi kan med all grunn og stor uro spørre. Hvem gir seg tid til det i dag i stressets -, opplevelsenssykens - og aktivitetens tidsalder?
Den store tragedie har skjedd. Marta og Marias bror, Lasarus, dør av en febersykdom. De to søstrene satt alene tilbake i en overveldende sorg. Med stor sannsynlighet var det Lasarus som forsørget dem alle gjennom sitt arbeid. Det står ingenting om at verken Maria eller Marta var gifte. Antagelig var Lasarus den eldste av dem og forsørget sine to yngre søstre. Siden alle var tilsynelatende ugifte, må vi regne med at de var alle tre var unge. Derfor var tapet av en kjær bror dobbelt tungt for dem. Hva skulle de nå gjøre?
Jesus får beskjed om Lasarus sykdom, men han drøyer bevisst hele to dager med å komme. Men det er aldri for sent for Jesus! Jesus kommer etter at Lasarus er død. Marta er igjen den mest aktive. Hun går Jesus i møte. Maria sitter hjemme i huset. Marta og Jesus har den verdensberømte samtalen om Jesus som oppstandelsen og livet. Denne samtalen har vært til uendelig trøst for millioner av kristne som har tatt et siste jordisk farvel med sine kjære. Jesus er virkelig oppstandelsen og livet for alle som tror på ham. Etter denne mektige ordvekslingen vender Marta seg, går til Maria og kaller i stillhet på sin søster og sier: ”Mesteren er her og kaller på deg” (Joh 11,28). Først da reagerer Maria raskt. Hun hører Jesus kall gjennom sin søsters munn og går. Da Maria kommer frem til det stedet hvor Jesus var, faller hun atter ned for hans føtter og sier: ”Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død” (Joh 11,32). Disse ordene ble nok ikke sagt som en anklage, men som en sorgfull konstatering. Samtidig lå det nok en bønn i disse ordene. Det er som om Maria sier: Du var ikke her når han var syk. Nå er han død. Hva vil du, Jesus, gjøre nå? Etter sitt knefall og sine få ord, overmannes Maria av sin sorg. Hun gråter ved Jesu føtter. De jødene som var kommet for å trøste søstrene i deres sorg og smerte, gråter også. Dette gjør et veldig inntrykk på vår Frelser. Det står så tydelig at da Jesus så henne gråte og deretter så jødene gråte, ble Jesus opprørt i sin ånd og rystet. Han kom i sterk kamp med sin menneskelige natur som kjente på en dyp medfølelse med Maria og de som hadde kommet for å trøste henne. Jesus spør så etter Lasarus sin grav, og så lar Han tårene få fritt løp. Jesus gråt. Bibelens korteste og kanskje mest innholdsrike vers. Jesus viser sin menneskelige og guddommelige kjærlighet for sine venner i syndens verden. Jesus gråter med de sørgende. Slik er vår Frelser!
Vi kan igjen undre oss over Maria. Hun ventet i stillhet på den stunden da hun visste at Jesus ville kalle på henne. Hun møter ham slik som hun er og sier det som ligger henne på hjertet. Hennes ord og bønn ser ut til å ha hatt den aller sterkeste virkning på Jesus selv. Jesus gråter med henne. Hvilken annen persons tårer i Bibelen beveget vår Frelser på samme måte. Svaret er: Ingen!
Maria gikk til Jesus med sin sorg over sin døde bror. Det samme skal vi få gjøre med vår sorg og savn over dem som har gått bort. Jesus hører alle bønner som blir bedt i Hans navn og etter Hans vilje. Har hører også vår klage og gråt i møte med dødens forferdelige realitet. Han kan også trøste oss med oppstandelsens budskap for dem som døde i troen på ham.
Maria hadde allerede ved sitt første møte med Jesus fått gripe hvem Han virkelig var. Det ser vi så tindrende klart den tredje gangen Det nye testamentet forteller om møtet mellom disse to.
Ikke lenge etter at Jesus hadde reist Lasarus opp fra de døde, får Maria møte Jesus igjen. Vi leser om det i Johannes evangelium kapitel 12. Det er slett ingen overdrivelse å si at vi her er på høyhellig grunn.
Det er like før påske og Jesus kom til Betania en siste gang før sin lidelse, død og oppstandelse. De tre lykkelige søsknene lager i stand et festmåltid for Ham. De har så uendelig mye å takk ham for. Jesus har gjort så mye for dem. Det har fått oppleve et av de størst tenkelige under. Lasarus var stått opp fra de døde på Jesu befaling. Tenk for en jubel det vakte hos Marta og Maria. Deres bror og forsørger fikk livet igjen. Den bunnløse sorg ble til den herligeste glede! Det var sannelig grunn til fest når Jesus kom på besøk. Ja, av mer enn en grunn. Det visste særlig Maria.
Marta er i sitt ess. Hun varter opp ved bordet. Lasarus sitter til bords med Jesus. Han frydet seg i Jesu nærhet. Han visste at han skyldte Jesus alt! Så skjer det noe underlig og vidunderlig, noe som skal minnes av Guds folk til jord og himmel møtes på evighetens dag. Maria kommer med det aller dyrebareste hun hadde, en krukke med svært kostbar salve utvunnet av nardusplanten. Verdien på salven tilsvarte 300 dagslønner. Omregnet til en gjennomsnittelig norsk lønn, så ville nok denne salven i dag ha kostet ca ½ million norske kroner.
Maria salver sin Frelsers og Herres føtter. Deretter tørker hun føttene Hans med sitt hår. Hvilken ufattelig kjærlighetshandling. Maria bøyer seg så dypt ned, for hun vet hvem hun har å gjøre med; Guds egen Sønn og hennes eneste håp for tid og evighet.
Den gode duften av salven fyller rommet. En himmelsk vellukt sprer seg. Ikke alle blir glade for det. Judas Iskariots ondskap blir avslørt. Han knurrer over, den i hans øyne, sløsing med salve. Kunne ikke salven heller blitt solgt til inntekt for de fattige. Dette hørtes jo rimelig ut, men Judas tenkte mest på seg selv. Han ville ha disse pengene, tyv og forræder som han var.
Jesus aktet på ingen måte dette som sløsing. Han avviste Judas med de irettesettende ord: ”La henne være!” Jesus godkjente fullt ut det Maria hadde gjort. Maria stod under hans beskyttelse og omsorgsfulle kjærlighet. Og vi skal på det aller nøyeste merke oss den begrunnelsen som Jesus gir. Maria hadde nemlig gjemt salven til Jesu gravferd.
Hva betyr det? Svaret må være at Maria hadde forstått at Jesus kom til å måtte lide og dø for henne på korset. Men ikke bare det. Han ville også stå opp igjen fra de døde den tredje dagen. Skulle det være noen mulighet for å kunne salve Jesus, måtte det skje før hans død og oppstandelse. Hun forstod det som ingen andre hadde forstått. Hun trodde Jesu ord om at han snart skulle lide, dø og oppstå fra de døde. I Matteus evangelium kan vi lese flere steder at Jesus sa dette rett ut til sine disipler (16:21, 17:22, 20:18-19). Men de trodde ham ikke. Selv ikke apostelen Johannes trodde det før det skjedde. I Betania derimot var den en ung kvinne som hørte og som i tillegg trodde! Maria – den mest strålende kvinneskikkelse i hele Bibelen.
Hvorfor trodde du Maria? Hva var den store hemmeligheten i ditt liv? Slik kan vi spørre i undring. Svaret et enkelt. Hun valgte den gode del. Hun valgte plassen ved Jesu føtter. Der fikk hun høre evangeliet forkynt av Jesu egen munn. Hun hørte og budskapet smeltet sammen med hennes hjerte. Hun hørte og trodde.
Derfor møter vi ikke Maria fra Betania ved graven påskemorgen. Hun visste at der hadde hun ikke noe å gjøre. Hun visste at Jesus ikke var i graven. Han var oppstått fra de døde. Han var levende!
Maria satt nok hjemme i Betania med kjærlighetens takknemlighet i sitt hjerte. Nå visste hun at frelsesverket var fullbrakt for henne og alle mennesker. Hun visste også at snart skulle hun få være sammen med Jesus Kristus for evig i det fullkomne Guds rike, der bladene aldri vil falle av trærne og dagen aldri vike for natten. Hun skulle snart få vandre med Jesus til livets vannkilder i evighetens evighet (Åp 7,17).